7. nov 2019 | Lokalhistorie, Husmannsvesen og seterliv
Etter Svartedauden 1349-1350 og epidemiene som fulgte, var store deler av Bærum folketom. Men etter som årene gikk, steg folketallet. I perioder med krig, nødsår og farsotter kunne dødsfallene bli mange. Det er beregnet at i årene like før Svartedauden bodde omkring...
7. nov 2019 | Lokalhistorie, Husmannsvesen og seterliv
Fra: Bærumsmarka før og nå. 1999 Trygve Christensen. Seterliv – også i Bærumsmarka Haslumseter er det seternavnet som i dag er best kjent i Bærumsmarka. Setertjernet og Setermyra like ved understreker at vi er på gamle setertrakter, og Seterbekken har sitt...
8. okt 2019 | Lokalhistorie, Industri og næring
Flere bilder av masovnen. Bilder fra Bærums Verk. Bærums Verk, en industribedrift anlagt 1610 som jernverk og drevet for kongens regning, privateid fra 1624. En av de eldste bedriftene i landet. Se menyen, Industri og næring, for mer informasjon. Digitalt museum Flere...
8. okt 2019 | Lokalhistorie, Industri og næring
Magnus Tveten om forvaltere og formænd. Hentet fra Bærum – en bygd histroie. B.2. 1924 Embret Embretsen var i mange aar forvalter ved verket og er den første vi har fuldt paalidelige oplysninger om. Han var født omkring 1764 og gift med Anne Catrine f. Meyer som...
8. okt 2019 | Lokalhistorie, Industri og næring
Fra Bærum – en bygds historie. B.2 1924 Magnus Tveten. Bærums Verk Bærums verk har i et langt tidsrum spillet en vigtig rolle i bygden. Paa grund av de vidtgaaende privilegier, verkseierne i 1600-aarene fik over skogene, og ved den kul- og malmtrafik som foregik, kom...
8. okt 2019 | Lokalhistorie, Industri og næring
I 1603–04 ble det funnet jernmalm i områdene ved Kirkerudåsen og Eineåsen, og i 1610 inngikk Christian 4 en kontrakt med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som for egen regning bygde smeltehytte på Wøyen. Her var 33 mann i virksomhet. Noe senere ble det bygd hytte...
