Vedlegg: Foto av medlemmer pr. 1952. Fra 1.Høvik gjennom 30 år

Foto av medlemmer pr. 1952. Fra 1. Høvik gjennom 30 år

«Vi tror at speidersaken kan gi gutten verdier for livet, og at de små frø som blir sådd i sinnet i gutteårene, før eller senere vil spire opp og bære frukt (…).»

Slik åpner jubileumsberetningen til speidergruppen fra 1952 «1. Høvik gjennom 30 år». Det er Einar Nyheim som forteller om speidersakens målsetninger, «Hva vi tror, vil, gjør og ønsker.» Videre følger en kronologisk lesning av speidergruppens tilblivelse og aktiviteter, gjennom innsats og noen seire. Her finnes også oversikt over gruppens ordener, patruljer, medlemmer, ledere, foreldrerådet og mødreklubben. Her er forfattet om livet i leiren og kameratskapet, så vel som opptegnelse av troppsropet og sanger. Boken kan leses i Bærumssamlingen ved Hovedbiblioteket. Arkivet til speidergruppen oppbevares i bibliotekets lokalhistoriske privatarkiv.

Gruppen regner sin stiftelsesdag til 26. oktober 1922. Da het den 3.Bærum, og «Løve» var gruppens første patrulje. Like etter den høsten ble «Bjørn» etablert. Første gangen gruppa deltok i et arrangement var sommerturen på St. Georgsdag i 1923: «23.april deltok vi for første gang i et fellesarrangement. Den gangen tilhørte Bærum-speiderne Oslo krets, og St.Georgsdagen ble derfor feiret i hovedstaden.» Første mai i 1929 blir Asker og Bærum skilt ut som en egen krets.

 

Det påfølgende året forlot daværende troppsleder Offergård sitt verv til fordel for en reise til Amerika. Det ble holdt en avskjedsfest, og i Løvepatruljens referatbok står det at han holdt en tale der han formante gruppen om å «streve tappert fremover.» Så overlot han stafettpinnen til en Mr. Aird, som virket nokså overrasket over sitt nye verv. Han forteller selv at det hadde vært «en gjeng med gutter som fikk meg opp til Løkkeberg på et møte, og før jeg skjønte hva som var hendt, gikk jeg hjem som den utkårede leder for en hel del gutter som visste like lite om speiding som meg.» Videre forteller han at det ikke gjorde det noe enklere at hans norskkunnskaper var begrenset. Men guttene hadde tillit til Mr. Aird, som etter all sannsynlighet må ha visst mer om speidersaken enn det den generelle borger i Bærum gjorde på denne tiden. Spesielt godt likte de å synge rundt leirbål. «Noe av begeistringen må imidlertid tilegnes Mrs. Aird, idet flere mødre senere fortalte meg at guttene hadde bedt dem om å lage så lekre kaker som de hadde fått her.»

 

Fra "1.Høvik gjennom 30 år"

Sommeren 1932: «6-13/7 deltok vi i landsleiren i Mandal med 22 mann, samt. Mr.Aird, som ledet troppen (…) 5000 speidere deltok i denne leiren som hadde motto: Sol og sjø.»

 

Ulveflokken er samlet og «Det store hylet» utgytes i kor

I Baden-Powells ånd skulle speidergutter innrullere først etter fylte 11 år. Dette fordi speiderarbeidet krevde en viss modenhet. Det var imidlertid stor pågang også fra yngre gutter, og derfor ble det etablert en ny gruppe ved navn Ulvungene. Her kunne barn i alderen 8 til 11 år forberedes til speiderguttgruppene. Med Kiplings «Jungelboka» som modell etablerer Baden-Powell «Ulvehåndboka», der fortellinger, lek og utforsking er ment å vekke ulvungenes kunnskap og lyst til å lære. I 1934 får gruppa en flokkleder «Akela», og 13.januar same år samler Akela for første gang flokken sin til Rådsklippen. Da var ulveflokken på hele 13 valper.

Ved siden av sitt verv som ulveflokkens leder arbeidet Gunvor ved Granly Barnehjem. Der samlet hun flokken til møter, også ved begynnelsen av okkupasjonen. Dette skulle selvsagt ikke snakkes om, for i årene mellom 1941 og 1945 var det forbudt å være speider i Norge. Møtene måtte etter hvert avvikles, ettersom det var vanskelig for guttene ikke å snakke høyt på trikken om ulvemøtene hos Akela.

 

Klikk på bildene for å se

 

 

Første tur med «Høvikingen» september 1951

Da speideraktivitetene ble tatt opp igjen etter krigen dukket det opp spørsmål om muligheten for å starte opp med sjøspeiding. Også i Høvik var interessen stor og behovet for en speiderbåt meldte seg. Ved hjelp av Norsk Speidergutt-Forbunds formidling fikk gruppa en riktig solid og bra båt. Den ankom Oslo i januar 1951: «På denne tid av året var det håpløst å få båten inn til Holterkilen. Ved hjelp av slepebåt fikk vi derfor tauet den inn til Sjursøya, hvor den lå på vannet hele vinteren. Vi hadde i denne tiden ukentlig oppsyn med øsing av vann. På skoleskipet Christian Radich ble det holdt sjøspeiderkurs i januar og to av medlemmene våre deltok der.»

Det var visst ikke bare å legge ut til sjøs denne sommeren. På vårparten ble båten tauet til Holterkilen der den skulle restaureres, og da var det en real dugnad som måtte til: «Da vi innbudte innfant oss  (…) holdt Arne M. på å smøre kobberstoff på endel nødvendige flater, men også på endel unødvendige, bl.a. sitt eget hår. Bånnjernet var heller ikke helt på plass, men en halv time over tiden var da båten klar til dåpen. Fru Müller jr. var overlatt til det ærefulle verv og hadde innfunnet seg med en flaske sur champagne fra krigens dager. Flasken ble knust mot båtens nymalte baug, og under «Måtte hell og lykke følge deg på havene» gled Høvikingen majestetisk ut i Holtekilens grumsete vann.»

 

Fra guttenes Logger og rapporter på 1.gradstur i Asker, sommeren 1951.

Fra 1.gradstur omkring Askim. Juni 1951

«Høviske menn fra Bærum, hvorav det nå er mange, skal avholde sin årlige kamp om MERKET» heter det i innkallingen fra speidergruppen. «Nye slagmarker må imidlertid utforskes til så stor en kamp, og speidere blir sendt ut i terrenget for å utforske dette. Hver speider får en rute i terrenget, og skal utforske denne sammen med sin hjelper. Som øvede skogsmenn bærer de lette pakninger og tilbereder sin mat på enkel måte. Med lynhester går ferden til Sem Landbruksskole. Herfra er terrenget så kronglete at lynhestene (syklene) må settes igjen, og speiderne drar videre til fots, til Tømmervika. Han passer på å ta veien til høyre for Tangen så han ikke går feil (…) Følgende oppgaver har speiderne fått. Han utnytter tiden slik at etter han har funnet en leirplass.»

 

 

Rapport fra Morten Müllers 1.gradstur sommeren 1967.

33

Bilag 1: En av oppgavene guttene fikk var å navigere ved hjelp av et kart de hadde fått utdelt

 “Turen startet fra Granly 3.6 kl 15:25. Vi var i alt 3 stykker da jeg hadde fått med meg Helge Hagen og en venn som heter Rune Brekke. Klargjøringen av Sluppen gikk greit, og nødvendig utstyr som lanterne for tilfelle av nattseilas, livbelter og personlig utstyr samt telt, primus og kjelekar ble stuet ombord. Det var fin vind og ganske små bølger, så seilingen var en smal sak. Kl. 16:00 åpnet jeg brevet og studerte oppgaven (…)”

Slik starter Morten Müllers rapport for utflukten i Indre Oslofjord. De tre guttene er i ferd med å begi seg ut på det første oppdraget i gradsprogrammet for bruk i speiding. Morten beskriver videre at de tre studerte kartet og kom til at det måtte være Ramtenholmen som de skulle sette kursen mot. Vinden blir kraftigere, og selv om «Sluppen» er en stødig båt får de problemer med seilet. Guttene har tydeligvis teft når det kommer til båt, og gir seg ikke. Når de endelig når frem til leirplassen har klokka blitt ti om kvelden. Du finner den fullstendige rapporten i bildeserien under.

 

 

 

 

 

 

Translate »