Bærum biblioteks historie

Høvik bibliotek 1924 til 1961

Konsul George Iversens hus, en gave til Bærum bibliotek.

Fra bokmessen på Sandvika bibliotek i 1970

Utstilling av årets etterspurte bøker og bokpresentasjoner av forfattere.

Fra barneavdelingen i Sandvika bibliotek i 1977

Presentasjon av barnebøker i Sandvika bibliotek i 1980

Bak skranken i Sandvika bibliotek i 1981

Nytt hovedbibliotek på Bekkestua 1981

Utlån i skranken i Sandvika i 1983

Fotografisk utlån Sandvika.

Fra den nye musikkavdelingen på hovedbiblioteket på Bekkestua

Ordfører Grunnar Gravdal, utlånssjef Britt Winge, musikkbibliotekar Turid Martinsen og biblioteksjef Kåre V. Hanssen.

Viktige årstall og hendelser

  • 1907 –  Bærum bibliotek ble opprettet under navnet Bærums folkebogsamlinger den 19. desember 1907 i herredsstyrets budsjettmøte.
  • 1909 – Den første kommunale folkeboksamlingen i Bærum ble åpnet på Stabekk 27. januar 1909. Den andre ble åpnet i Sandvika 14. september samme år.
  • 1960 – Sandvika avdeling flyttes til den nye kinogården, 2. og 3. etasje, vinteren 1960/61. Fra 1960 til 1981 var Sandvika hovedbibliotek i Bærum.
  • 1961 – Bekkestua avdeling flyttet til det nye Bygningsarbeidernes Hus på Bekkestua, Gamle Ringeriksvei 34 .
  • 1972 – Høvik avdeling åpnet i Høvik menighetshus 18. mai 1972.
  • 1972 – Eiksmarka avdeling åpnet i det nybygde Velferdshuset i Nils Leuchs vei 40 den 24. november 1972.
  • 1974 – Bryn utlånsstasjon flyttet til Rykkinn i et eget elementhus som var en kombinasjon av kino og bibliotek i tilknytning til KI-senteret.
  • 1981 – Bekkestua avdeling ble hovedbibliotek og flyttet inn i nye lokaler i Gamle Ringeriksvei 44 2. februar 1981.
  • 1986/1987 – Rykkinn avdeling flyttet inn i nye lokaler i det nye grendehuset, et tilbygg til KI-senteret. Dette ble Bærum biblioteks fjerde filial.
  • 1990 – Sandvika avdeling flyttet inn i første etasje i Kommunegården og ble Norges største filial på den tiden.
  • 2016 – Hovedbiblioteket på Bekkestua gjenåpnes etter oppgradering 16. april
  • 2018 – Sandvika avdeling flytter fra Kommunegården til Malmskriverveien 18
  • 2018 – Rykkinn avdeling oppgraderes og utvides
Utviklingen frem til 1907

Niels Normans kirkebiblioteker

Niels Norman (1770 – 1836) var en av mange prester på den tiden som var opptatt av folkeopplysning, og mente den kunne bedres ved opprettelse av «almuebogsamlinger». Da Selskapet for Norges Vel den 1. mars 1830 gjorde kjent at det ville gi bidrag til opprettelse av folkeboksamlinger, skrev Norman en innbydelse til «enhver dertil formuede Sognemand» med oppfordring til å gi et passende bidrag til opprettelse av boksamlinger i prestegjeldets tre sogn, Asker, Tanum og Haslum. Boksamlingene skulle bestå av «et omhyggelig Valg af religiøse, moralske, filosofiske og økonomiske Skrifter, der opbevares i et Skab i Kirkerne». Snaut fem måneder etter at innbydelsen var utsendt ble boksamlingene åpnet for utlån, i Asker og Tanum søndag den 25. juli, og søndag den 1. august i Haslum kirke.

Vi vet ikke mye om bruken av våre boksamlinger i midten av forrige århundre, antagelig har utlånet vært beskjedent i årene fremover mot 1870. For da fikk seminarbestyrer Berg ved Asker skolelærerseminarum i oppdrag «at virke for gjenopprettelse av sognebibliotekene for at faa midlene anvendt», som det står i Bærumsboken. Berg kom frem til at det ville være bedre å få bibliotek i hver skolekrets, enn bare i de to kirkene. Han foreslo for herredsstyret at de midler som tilhørte de to bibliotekene skulle fordeles på syv skolekretser pluss Seminarets øvelsesskole på gårdene Holo og Bjerke i Vestre Bærum. Høvik verks og Snarøya ble unntatt fordi de var opprettet senere enn pengene var innsamlet. Forslaget ble vedtatt 21. februar 1874 med tilføyelsene at beløpene skulle utbetales først når de private midlene var kommet inn.
Det ser ikke ut til at alle boksamlingene var kommet i drift, ifølge Bærumsboken, eller at de som gjorde det ble meget brukt. På Lysaker, Haug og i seminariets øvelsesskole skal det ikke være funnet noe spor etter bibliotekene, og på Skui og Evje har utlånsvirksomheten vært liten og tilfeldig. Man tror at det bare var boksamlingen i Lommedalen som har vært i drift hele tiden, og – for å sitere Bærumsboken – «kan sies at danne en ubrudt forbindelse mellom de gamle almuebiblioteker og Bærums folkeboksamlinger». Ved fordelingen av midlene fra kirkebibliotekene fikk Lommedalen 16 bøker fra biblioteket i Tanum kirke og 4 daler i penger. Boksamlingene var først og fremst i den gamle skolen, men ble flyttet til ungdomslagets lokale «Solhaug» i 1900. I 1911 ble den innlemmet i de nye kommunale folkeboksamlingene.

På slutten av forrige århundre fantes det også andre bibliotek i Bærum. Den 30. november 1868 ble Sandviken Laanebibliotek åpnet. Det antas at Brodtkorp på Kjørbo var giveren. I noen år holdt det til hos «frk Svane i Posthusgaarden ved Løkkebroen», før det ble overlatt til Evje skole. Det fantes også boksamlinger på Bærums Verk, Snarøen Brug, Snarøens Høvleri, boksamling antakelig gitt av brukseier Fûrst, og Fossum Brug. Disse boksamlingene endte etter hvert opp i Bærum folkeboksamlinger.

1907-1960

Bærums folkebogsamlinger

Bærum bibliotek ble opprettet under navnet Bærums folkebogsamlinger den 19. desember 1907 i herredsstyrets budsjettmøte. Forslaget om å opprette kommunale folkeboksamlinger ble fremsatt av redaksjonssekretær Ole H. Tokerud, men initiativet skal ha kommet fra herredskasserer J. Kummervold. Det ble bevilget 500 kr. til formålet og oppnevnt en komite «til at forestaa denne slags ordning».

Den første kommunale folkeboksamlingen i Bærum ble åpnet på Stabekk 27. januar 1909, ikke mer enn vel ett år etter vedtaket om å opprette boksamlingene. Den andre ble åpnet i Sandvika 14. september samme år.

1960-1981

Sandvika som hovedbibliotek

Biblioteket flyttet inn i nye lokaler i kinogården i Sandvika vinteren 1960/61. Allerede ved åpningen i januar 1961 var arealet for lite…

Fengselsbibliotek på Ila

Filialtjenesten ved hovedbiblioteket i Bærum samarbeidet med fengselet om bibliotekdriften på 1970-tallet, først som en forsøksordning. Fra april 1980 overtok Bærum bibliotek administrasjonen av fengselsbiblioteket som en fast ordning.

1981 - vår tid

Inn i «data-alderen»

  • 1986 – Biblioteket kjøpte sin første pc og tok i bruk Micromarc til katalogisering.
  • 1987 – forespørsel om tilbud på automatisert biblioteksystem for Bærum bibliotek sendt ut.
  • 1989 – Bibliofil valgt som biblioteksystem
    Kortkatalogen ble konvertert og all nyregistrering ble gjort i Bibliofil. Bøkene fikk strekkoder. Vi fikk terminaler i katalogavdelingen, og tilgang til e-post.
    Alle filialene hadde tilgang til å søke i katalogen via terminal. Tilgangen til internett gikk via Lynx, som er en tegnbasert web-klient
    Sandvika fikk 1 PC, Bekkestua noen flere. Internettforbindelse via Uninett/Telenor (ISDN). Analog forbindelse og modem for nettverket ellers.
  • 1991 – Utlånssystemet kom i drift  15. mai 1991 med terminaler i utlånet
  • 1994 – Multimedianettverk for publikum ble etablert i 1994. Dette ga mulighet til å bruke samme CD-ROM på flere PC-er.
    Multimedianettverk i barneavdelingen kom i 1995.
  • 1995 – Internett-tilgang. Tilgang til World Wide Web fra to 2 PC-er og via Lynx fra alle terminaler. Biblioteket på nett – første hjemmeside publisert og bibliotekets katalog blir søkbar utenfra
  • 1996 – Utlånsautomat og innleveringsautomat tatt i bruk
  • 1997 – Internett tilgjengelig for publikum.
  • 2002 – MappaMi/Mine sider blir tilgjengelig
Biblioteksjefer i Bærum bibliotek
  • Kåre V. Hanssen – biblioteksjef 1960 – 1987
  • Sissel Nilsen – biblioteksjef  1987 – 1997
  • Torny Kjekstad – biblioteksjef 1998 – 2009
  • Heikki Knutsen – biblioteksjef  2010 – 2012
  • Marte Sørenssen, konstituert biblioteksjef 2012- 2013
  • Trine O. Schøning, biblioteksjef 2013-

De ulike avdelingene

Her kan du lese mer om de forskjellige avdelingenes historie.

 

Kåre V. Hanssens beretning om Bærum bibliotek

Kåre V. Hanssen, biblioteksjef i Bærum bibliotek fra 1960 til 1987, skrev på 1980-tallet ned Bærum biblioteks historie.
Dokumentet er også  tilgjengelig i pdf-format.

Translate »