De første kvinnelige legene måtte kjempe for å få praktisere og bli respektert! Cecilie Arentz-Hansen forteller om sin bok «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed»
På tross av motstand fra de medisinske professorene gikk en håndfull kvinner i gang med medisinstudiene på slutten av 1800-tallet. Som ferdige leger ble de viktige klinikere og samfunnsaktører som arbeidet for bedre helse ute blant folk, de underviste, forsket og skrev. Ikke minst kjempet de for politiske spørsmål som angikk helse eller kvinners rettigheter. Legetilbudet for, og forskningen rundt, kvinner og barn ble dramatisk forbedret med deres deltakelse, og det kom hele samunnet til gode. I sin samtid var de synlig og kjente, kvinnetidsskriftene jublet, mens markante mannlige medisinere gikk langt i å motarbeide dem. I medisinskhistoriske bøker ble de utelatt, og så ble de glemt.
Arentz-Hansen har lett i arkiver, aviser, tidsskrifter, brev og medisinske rapporter for å finne kunnskaper om dem, og hun har intervjuet slektninger og andre som kjente dem. Slik har hun kunnet rekonstruere den spennende historien om de kvinnelige legepionerenes liv i Norge og tiden de virket i.
Dette er et tema som passer perfekt på 8. mars som er Den Internasjonale kvinnedagen! Dagen ble etablert av FN i 1977, og brukes til å markere kvinners kampsaker og rettigheter.
Cecilie Arentz-Hansen er forfatter, og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Hennes siste bok er «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed». Arrangementet foregår i Gråsonen og er gratis. Boksalg.
