Bildene er fra Bærum biblioteks bildebase.
Kong Christian IV sluttet i 1610 kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge smeltehytte i Bærum.
Paul Smelter – kongens bergverksmann
«Den 17. februar 1610 skrev kong Kristian den fjerde til statholder Kruse med en mand som først kaldes Paul Smelter, men i et senere brev Mester Peder Povel Hammersmed, som hittil hadde bodd i Helsingør. Denne mand hadde indgaat en overenskomst med kongen. Han skulde paa egen bekostning bygge en jernhytte i Bærum imot av kongen at erholde 200 daler samt det fornødne byggemateriale.» Fra Bærum – en bygds historie.
Se også Jan Jacobsen: Paul Smelter og Bærums Verk. i Skrift, nr.31 (1991)
Det norske Jernkompagnie 1624-1640
«Jernkompaniet, norsk jernverkselskap opprettet på initiativ av Johan Post og Herman Krefting, da kong Christian 4 ønsket å trekke seg ut av jernverksvirksomheten i Norge. Et privilegiebrev av 25. okt. 1624 innebar at selskapet nærmest fikk monopol på jernfremstilling i industriell skala. Kompaniet drev Bærum, Eidsvoll, Fossum og Hakadal jernverk til 1631, da nye partisipanter overtok de to første jernverkene etter Posts død. I navnet fortsatte selskapet å bestå, men monopolet ble mer og mer uthulet mot midten av århundret.» (Store Norske Leksikon.)
Gabriel Marcelis (1641 – 1664)
«Det var denne mand som i 1640 med den danske regjeringsbilligelse reiste til Norge for at bringe bergverkerne i bedre stand, og i 1641 fik han privilegium paa Bærums jernverk i sin fars navn. Han het ogsaa Gabriel Marcelis. Senere erhvervet de ogsaa flere bergverker, dels til eiendom, dels som forpagtning. Han skal ha indlagt sig et daarlig navn som godseier paa Møen, og de norske bergverker drev han paa rov, saaledes at han i 1660-aarene enten maatte sælge dem eller stanse deres virksomhet.» Fra Bærum – en bygds historie.
Les mer i snl Norsk Biografisk Leksikon.
Johan Krefting (1618-1674)
«Ti ved skjøte av 20. februar 1664 overdrog denne sine eiendomme og privilegier (stadf. 1670) i Bærum herred til sin tidligere fuldmægtig Johan Krefting, som derpaa drog fra Amsterdam og ankom til Bærums verk i paasken 1664. Man kjender ikke de betingelser, hvorpaa han overtok verket, men det var efter nutidens begreper ganske værdifulde eiendommer, som saaledes blev overdrat Johan Krefting. Her bodde og virket han i 10 aar til sin død 1674.»
Johan Krefting, søn av nævnte Herman Krefting, har selvsagt allerede fra sin tidligste barndom maattet faa sterk interesse for alt hvad der knyttet sig til bergverksindustrien. Han var jo eneste barn, og har antagelig længst mulig fulgt sine forældre og deltat i farens arbeider. Det synes som om han straks efter sin fars død er kommet til Eidsvoll, og da rimeligvis straks som fuldmægtig ved jernverket. Optegnelser i familiebibelen viser nemlig at han den 6. mars 1651 har maalt Mjøsens dybde » 1/4 Meile oben fur Schreens Eisensteen Bergh» og har fundet den 238 favner dyp paa dette sted.
Av familiebibelen fremgaar det at han først efter farens død giftet sig 30. mai 1652, 34 aar gammel, med Anna Felbers, født 1634, datter av Jakob Felbers og Barbara Helmich.
Johan Krefting døde 1674 kun 56 1/2 aar gammel, og blev begravet i Tanum kirke. Han hadde da været her i landet i henimot 50 aar. 1668 bygget han gravkapellet (det ældre), sakristiet og alteret i Tanum kirke. I det nævnte gravkapel som befinder sig under sakristiet blev han selv nedsat.
Johan Krefting hadde med sin hustru Anna f. Felbers 14 barn, alle født i Norge. Da han døde var hans ældste søn Herman kun 18 aar gammel og saaledes altfor ung til at styre de store eiendommer, som derfor blev overtat av enken.» Fra Bærum – en bygds historie.
Anna Krefting f. Felbers, (1634-1701)
Johan Krefting hadde med sin hustru Anna f. Felbers 14 barn, alle født i Norge. Da han døde var hans ældste søn Herman kun 18 aar gammel og saaledes altfor ung til at styre de store eiendommer, som derfor blev overtat av enken. Fra Bærum – en bygds historie.
«Anna Felbers egne opptegnelser i familiebibelen lar en ellers ikke i tvil om at hun i denne «forgiengelige Werden» hadde vært en hårdt prøvet kvinne. Foruten tapet av sin mann i 1674 hadde hun mistet fire barn, blant dem sin voksne sønn Jacob på Kjørho etter en gripende tragedie….
Av de gleder som Anna Felber fikk oppleve da hun de to siste år bodde på Wøien, var et barnebarn født 1700, og knapt to måneder før hennes liv tok slutt enda et barnebarn som ble hjemmedøpt og kalt Anne Catharina.» Teksten er hentet fra Davidsen: Mer om livet i min barndoms dal.
Herman Krefting (1656-1712)
«Herman Krefting, f. 1656 var i aaret 1699 blit gift med Anna Poulsdtr. Vogt, som da ikke var mere end 16 aar gammel. De hadde i sit 13-aarige ægteskap 7 barn. Han overtok etter sin mor i 1701.» Fra Bærum – en bygds historie.
Se også snl Norsk Biografisk Leksikon
Anna Krefting, f. Vogt (1683-1766)
Anna Krefting var gift med Herman Krefting. Ble enke 1712 og overtok styringen av Bærums Verk. Anna Krefting f. Vogt, blev nu den som kom til at drive de store eiendomme i hele 54 aar, indtil 1766, da hun døde. Hun blev i 1719 eier av Dikemark jernverk i Asker, sammen med svigersønnen Andreas Valeur.» Fra Bærum – en bygds historie.
Les mer:
Elisabeth Høvås: Anna Krefting, født Vogt – et husholdsoverhode på 1700-tallet.
Gunnar Jerman: Kvinnelige pionerer i menns verden, Anna Krefting, s. 11-22
Ørnulf Hodne: For konge og fedreland – s. 197-203. Om Anna Kreftings innsats i motstandskampen mot Karl 12’s felttog i Bærum.
Elisabeth Høvås: Den store nordiske krig på Bærums Jernverk. I Skrift, nr. 42 (2002)
Jacob Jacobsen: Anna Krefting. Minnevers. I Skrft, nr.31 (1991)
Rolf I Riiser: Anna Krefting født Vogt skriver brev til kongen. I Skrift, nr. 43 (2003)
Nettsider:
Se også snl Norsk Biografisk Leksikon.
Trygve M. Davidsen: Mer om livet i min barndoms dal. Utdrag om Anna Krefting. Fra Historier.no
Conrad Clausen, 1754-1785
Conrad Clausen overtok etter sin far Fredrik Clausen som døde i 1773. » Han kaldtes «den kyndige og duelige». Hans hustru Kirsten Nilsson var vidt bekjendt for sin skjønhet. Hun var datter av lagmanid Nilsson paa nedre Foss ved Kristiania. I den tid skal der ifølge traditionen ha været ført et meget selskabelig hus paa Bærums verk.
Conrad Clausen døde allerede 1785. Aaret efter blev hans enke gift med kammerjunker, senere dansk statsminister F. J. Kaas, som i 1791 solgte verket med tilliggende eiendommer til general-krigskommissær og veimester, senere statsminister Peder Anker». Fra Bærum – en bygds historie.
Les mer:
Thor Anker:Conrad Clausen. I Skrift, nr. 41 (2001)
John H. :Eierne av Bærums jernverk og livet i de gamle residenser. i Skrift nr.50 (2010).
Se også lokalhistoriewiki.no.
Peder Anker 1749-1824
Peder Anker, her sammen med hustruen Anna Elisabeth og datteren Karen. Foto av et maleri på Bogstad gård.
Peder Anker var godseier og Norges første statsminister. Han eide store skoger, jernverk og sagbruk, i tillegg til eiendommen Bogstad i Sørkedalen… 1791 kjøpte Anker Bærums Jernverk i Lommedalen i Bærum, en mils vei vest for Bogstad. Skogene grenset til hverandre. Han moderniserte verket, ansatte den dyktige svenske bergmesteren Magnus E. Sköldberg som leder, og innførte tantieme for arbeiderne så produksjon og fortjeneste snart økte både for verket og for de ansatte. 1799 kjøpte han den del av Nordmarka som grenset inn til Sørkedalsgodset, og 1804 skoger og vassdrag videre østover til Maridalen. Der hadde han 1793 anlagt en ny stangjernhammer, Hammeren i Maridalen, som filial under Bærums verk, og rundt 1800 bygde han “Ankerveien” fra Bogstad til Hammeren for å lette transporten av trekull til verket og halvfabrikata av stangjern fra Bærum. De norske jernverkene produserte særlig støpejern, til ovner og kanoner, og stangjern, til smijern (spiker, bolter, beslag, hestesko o.l.), det meste ble eksportert. Fra snl Norsk Biografisk Leksikon.
Se også artikkel i Wikipedia.
John H. :Eierne av Bærums jernverk og livet i de gamle residenser. i Skrift nr.50 (2010)
Karen og Herman Wedel Jarlsberg 1779-1840
Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg, også kjent som Herman Wedel Jarlsberg, her sammen med sin hustru Karen Christiane Andrea, født Anker og datter av Peder Anker, se ovenfor.
Grev Herman Wedel Jarlsberg var noe så sjeldent i norsk politisk liv som en ekte europeisk aristokrat, et utgangspunkt som er med på å forklare både hans triumfer og hans nederlag. Les mer i snl Norsk Biografisk Leksikon med en omfattende litteratur og kildeoversikt. Driften av Bærums Verk var bare en liten del av hans virksomhet. Nettsiden Eidsvoldsmennenes kvinner har en grundig artikkel om Karen Christiane Andrea.
Harald Wedel-Jarlsberg, 1811-1897
Baron Harald Wedel-Jarlsberg, her sammen med sin datter baronesse Elise.
I 1840 overtar baron Harald Wedel Jarlsberg ledelsen av Nordmarksgodset, sagbrukene, jernverkene og Vækerø.
I 1853 brukte Harald Wedel Jarlsberg noe av inntektene fra jernverksdriften til å oppføre en ny hovedbygning på Bærums Verk, Slottet, der han selv flyttet inn. «Baron Wedel var en meget anset mand i Bærum. En av dem som var samtidig med ham i Bærums formandskap omtaler ham saaledes: «Med baron Harald Wedel paa Bærum kom jeg stadig i berørelse ; gjennem flere aar var jeg hans kollega i Bærums formandskap, hvis ordfører han var. Paa samme tid som han var en type paa en adelsmand fra den gamle tid, fin og værdig i hele sin optræden, var han i omgang jevn, lun og fordringsfri. Som ordfører i formandskapet hadde han et eget lag til at omgaaes sine kolleger, gaardbrukerne, og disse saa op til ham med tillid og høiagtelse og han fik dem derfor ogsaa næsten altid dit han vilde.» (Nils Hertzberg: Minder fra min skolemestertid)
John H. :Eierne av Bærums jernverk og livet i de gamle residenser. i Skrift nr.50 (2010).
Carl Otto Løvenskiold, 1839-1916
Portrett av statsminister Carl Otto Løvenskiold, etter tresnitt fra 1970.
Carl Otto Løvenskiold ble gift med Elise, datter av Harald Wedel-Jarlsberg. «efter baron Wedels død i 1897, overtok han sammen med de to ugifte døtre Caroline og Harriet Bærums verk med de skogeiendomme som hørte dertil. Alle de øvrige eiendomme blev overtat av Løvenskiold, som bodde paa Vækkerø, medens frøknerne Wedel fremdeles blev boende paa Bærums verk i sommermaanederne. Caroline Wedel-Jarlsberg døde 1905. Fra Bærum – en bygds historie.
Løvenskiold tilhørte Norges fremste adelige slektskrets; begge bestefedrene var stattholdere og sammen med en av oldefedrene var de dessuten eidsvollsmenn og spilte sentrale politiske roller i Norge i tiårene etter 1814… Løvenskiold flyttet til Christiania 1870 og bodde fra 1881 på Vækerø utenfor byen, der han oppførte en ny hovedbygning. Fra 1875 var han svigerfarens kompanjong og bestyrer av hans eiendommer. Konjunkturene gjorde at jernverket ved Bærums verk stanset 1872, men det ble i stedet startet et jernstøperi som eksisterte til 1964. Etter svigerfarens død ble Løvenskiold 1898 eier av Sørkedalen, Nordmarken, Hakadals verk og Vækerø og sammen med sine to svigerinner medeier i Bærums verk. Han var medlem av formannskapet i Aker og deltok fra 1883 som taler for Høyre på folkemøter. Yngvar Nielsen forteller at han talte med letthet og et visst lune. Les mer i snl Norsk Biografisk Leksikon.
Harriet Wedel-Jarlsberg, 1846-1920
Harriet Wedel-Jarlsberg og søsteren Caroline var medeiere sammen med Carl Otto Løvenskiold, se ovenfor. Hun skjenket Bryn kirke prekestol, altertavle og fem glassmalerier, da kirken skulle pusses opp i 1911. Alt var utført av Emanuel Vigeland.
Familien Løvenskiold er fortsatt eier av Bærums Verk.
Harald Løvenskiold 1868 – 1934
Carl Otto Løvenskiold 1898 – 1969
Harald Løvenskiold 1926 – 1994
Carl Otto Løvenskiold f. 1953 som 13. generasjon i rekken av eiere.
