Foto: Høvik skole, den eldste skolebygningen, 1897.

Flere bilder fra Høvik skole

Høvik skole ligger i Gamle Drammensvei 119, Høvik.  Den ble innviet i mai 1897 med 22 elever og Athalie Tveten som lærer. Den ble snart utbygd med to fløyer.  Eget skolebad ble gitt av konsul Georg Iversen i 1911. Ny paviljong ble bygget i 1953 med ni klasserom, lærerrom, kontor og skolekjøkken, påbygg også i 1962.

Høvik skole jubilerer

Høvik skole 75 år

Høvik skole 75 år. Redigert av Torleiv Høyland. 1972. 67 s.
Les e-bok

Høvik skole 100

Høvik skole 100 år [redaktør: Rolf Fiske] utgitt av skolen. 1997
Les e-bok

Skolevæsen. De faste skoler: Høvik skole

Av Nils Baardseth. Fra Bærum : en bygds historie. Bind 2. 1924.

8. Høvik skole.
Paa grund av lang vei og mange barn blev det i 1895 bestemt at Lysaker smaaskole skulde deles i 2 kredser, Lysaker og Høvik («Ramstad») kredser.
En komite (Forsberg, Grøndahl og Staff) foreslog som tomt til skolen hjulmaker Ringis tomt ved Høvik.
1896—97 blev der paa tomten opført en 2-etages murbygning.
Baade komiteen og bygmester Eriksen (Kristiania) hadde utarbeidet tegninger og overslag.
Skolen i den nye bygning begyndte den 1. mai 1897 med 22 elever og Athalie Tveten som lærerinde. Den blev da henregnet til Lysaker skole.
Men i 1898 foreslog skolestyret at Lysaker kreds maatte deles paa grund av det voksende barnetal ved Høvik og Solvik og de lange veier derfra til Lysakers skolehus. — Dette blev vedtat av herredsstyret, og fra begyndelsen av 1899 blev Høvik skolekreds utskilt fra Lysaker kreds.
I 1903 blev den østre fløi tilbygget væsentlig efter arkitekt Boyes tegning. Der blev ved en «nødtrappe» tat hensyn til skoledirektørens uttalelse om at der burde være 2 utganger fra 2. etage i bygningen.
Bygningen hadde da 4 læseværelser og 2 lærerindeboliger. Der blev snart paakrav om rum til sløid og haandarbeide m. m.
I 1912 blev den vestre fløi og ny trappeopgang tilbygget. Midtpartiet blev hævet, saa noget av 3. etage ogsaa kan brukes til klasseværelser.
Bygningen indeholder (1914) 7 klasseværelser, haandarbeids-  og sløidværelse, lærerværelse, materialrum og vagtmesterbolig. —
Bad og skolekjøkken har skolen faat i en egen bygning, Høvik kommunale bad og skolekjøkken, som blev tat i bruk 1911, og som væsentlig er opført ved en gave fra konsul Georg Iversen,
Høvik (jfr. s. 189). Som lærerbolig blev i 1909 indkjøpt eiendommen Tuft i nærheten av skolen. Skolehave blev anlagt 1906. Skolesparekasse blev oprettet ved skolen 1910.

Barnetal ved skolen:
1900: 105
1910: 152
1914: 197 (98 g. og 99 j.)
1918: 218
Skolen er 7-delt og har 9 klasser, fordelt mellem 3 lærere og 2 lærerinder. Desuten lærerinde i haandarbeide. Skolekjøkken-lærerinde sammen med Lysaker skole. Fra 1. april 1914 er der daglig skole i alle klasser.

Lærere og lærerinder ved skolen:
Magnus Tveten, fra 1898. Se under Lommedalen skole.
Styrkaar Skare, født 1878 i Volden, Søndmør. Ansat ved Høvik 1907.
Jesper Garthus, se Lommedalen, ansat ved Høvik 1918.
Nils L. Wold, se Bærums verk, ansat ved Høvik 1920.
Henrik Søreide, se under Høvik verks skole. Ansat i halv post ved Høvik 1908-10.
Athalie Tveten, 1897—99, se under Snarøens skole.
Magnhild Staavi, 1899—1909, se under Lommedalens skole.
Betty Nilsen, født i Drøbak 1882. Ansat ved Høvik skole 1909.
Gunhild Teksten (fru Borge) hadde halv post ved Høvik fra 1906 til 1907. Se under Evje skole.
Martha Nielsen, født i Kristiania 1881. Hun hadde halv post ved Høvik fra 1910 til 1914 og blev saa ansat ved Snarøens skole.
Anne Hogstad, født i Ringebu 1882, ansat ved Høvik 1913. Haandarbeids- og kjøkkenlærerinde sammen med en anden skole.

 

Translate »