Desperate personar av Paula Fox
Flere av oss bibliotekarene er på en liten Paula Fox-bølge om dagen – vi har allerede trukket frem en av hennes bøker her på bloggen – og det med god grunn. Desperate personar, som opprinnelig kom ut i 1970 men som kom ut i frisk, nynorsk språkdrakt for noen år tilbake, er regnet som en av hennes storverk i hennes hjemlige USA og ble til og med til en film med Shirley Maclaine.
Handlingen i Desperate personar foregår først og fremst under overflaten. Det middelaldrende, intellektuelle paret Otto og Sophie lever et bekymringsløst liv med greie jobber (han er advokat, hun er oversetter men de er såpass velhavende at hun kan velge vekk oppdrag hun synes er uinteressante), en fast vennekrets og en pen bolig i Brooklyn. Men det er noe som ulmer. I begynnelsen av boka blir Sophie stygt bitt av en villkatt hun har matet, og bittet blir sårere og sårere og livet hennes og tilsynelatende til alle rundt henne faller mer og mer i ubalanse.
Det er mye å diskutere i denne boka – er det selve den urbane angsten og alt det skumle i byen (den foregår tross alt i New York på 70-tallet, som den gang hadde en drapsrate på nesten ti ganger det den er i dag) som dekker seg som et mørke over deres vellykkede liv? Men det som gjør den vanskelig å legge fra seg er de glitrende karakterportrettene og vittige, sylskarpe dialogen. Det er som å være flue på veggen i den type intellektuelle New Yorker-kretsen man jo stort sett bare kjenner fra film og TV og det er veldig underholdende. De som setter pris på smarte, skarpe og innsiktsfulle forfattere som Elena Ferrante og Lucia Berlin bør absolutt bli kjent med Paula Fox også.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
