Platetipset er skrevet av Staale Venstad
En kan være fristet til å tro at han har vært gjennom en fryktelig dyr skilsmisse Thom Yorke, eller så er det bare at han for tiden rir på en kollosal kreativ bølge som medfører at nye album fra mannen har kommet på rekke og rad de siste årene.
Radioheads mesterverk «A moon Shaped Pool» ble sluppet i 2016, like etterfulgt av den fantastiske singelen «Spectre» som er den aller flotteste James Bond-signaturlåten som helt uforståelig dessverre ble forkastet til fordel for en ganske anonym låt fra Sam Smith. Så i fjor kom det flotte Thom Yorke-soundtracket til nyinnspillingen av skrekkfilmklassikeren «Suspiria». Og nå denne: «Anima», mannens tredje ordinære soloalbum. Selv om utrykket «ordinær» i denne sammenhengen blir helt feil. I samarbeid med mangeårig Radiohead-produsent Nigel Godrich har Yorke denne gangen begitt seg videre ut i et terreng av electronica som han har utforsket og funnet seg vel til rette i de senere år.
Mens jeg på «A Moon Shaped Pool» ble forført av de svært sterke og lett tilgjengelige låtene til Radiohead å være, er denne gangen låtstrukturen langt mere eksperimentell og utforskende. Man aner ikke hva som venter på de «gjengrodde stier» Thom Yorke velger på sin vei.
Dette utfordrer denne lytteren til virkelig å være mentalt tilstede når albumet spilles: Her får man ingenting gratis, men til gjengjeld opplever man nye nyanser og nye detaljer for hver snurr på spilleren. Det bygger seg gradvis opp til et vakkert verk etter hvert som man lærer albumet å kjenne.
Instrumenteringen er en videreføring av lydbildet fra de foregående plater og den relativt sparsommelige elektronikaen føles til tider mer rytmisk enn tidligere, spesielt i åpningssporet Traffic. Men ikke tro at dette er noen danseplate.
Av låter som utmerker seg på det ni låter lange albumet vil jeg spesielt trekke fram Dawn Chorus som har noe hypnotisk, fengslende over seg, uten at den på noen som helst måte har et hit-potensiale over seg.
Det er svært masse ved denne platen som er «vanskelig» og til tider «uforståelig» for en lettvekter med pop-hode som meg, men jeg lar ikke dette hindre meg i å prøve å forstå og oppdage at joda; jeg liker svært godt det jeg hører.
Trykk her for å låne «Thom Yorke – Anima»
