Neros tårn av Rick Riordan
Apollon må sitt siste oppdrag sone
I Neros tårn kan kun to klatre opp
Få bort tyrannen som har tatt hans trone
I denne femte og siste boken av «Apollons prøvelser», må Apollon og hans halvgud-venn Megan bekjempe den siste og mektigste keiseren, bare da kan Apollon få tilbake plassen sin på Olympos og bli en gud igjen. Men selv om de skulle klare å bekjempe Nero, venter en enda større fare inne i grotten til selveste Delfioraklet. Nemlig Python, en diger slange, som er klar til å sluke fremtiden hvis ikke Apollon gjør noe med det.
«Neros tårn» er en god blanding av gresk mytologi og fantasy. Jeg liker den veldig godt fordi den har gode beskrivelser, og det gjør det lettere å se for seg handlingen i hodet. Forfatteren sørger for at vi blir ordentlig kjent med personene, han skriver litt om fortiden deres, og hvordan de er. Det skjer ting ofte, for eksempel at de kommer i kamp med noe ondt, eller at de reiser til et nytt sted og opplever noe nytt. Den har litt humor her og der, men er først og fremst en fantasybok. Boken er skrevet fra Apollons synsvinkel, og han er hovedpersonen. Den er bra for de som liker vennskap, mot, utholdenhet, spenning og fantasy.
Boken passer best for barn fra 10-14 år, fordi det er litt å tenke på underveis, det er ganske mye slåssing, men den er likevel ikke skummel, og ikke så vanskelig å lese.
Skrevet av en elev på 7. trinn ved Eiksmarka skole
