Jacky er en 32-årig hobbykokk, som drømmer om berømmelse og sin egen restaurant. Problemet er bare at han raskt blir oppsagt i alle restaurantene han får prøve seg som kokk. Hans høygravide samboer er lei av at han aldri kan få en arbeidskontrakt, som innebærer fast inntekt. Han finner en malerjobb på et aldershjem, men klarer naturligvis å blande seg inn i institusjonens kjøkkendrift. Den kjente «chef» Alexandre Lagarde er tilfeldigvis på besøk der, og han får smake Jackys suppe, som er laget etter en oppskrift fra en av Lagardes kokebøker. Restauranten hans, Cargo Lagarde, er i krise, fordi den i i ferd med å miste en av sine tre Michelinstjerner.
Filmen kom ut i Frankrike i 2011, og den kunne ikke ha vært mer fransk! Når det gjelder mat, er snakk om liv og død, og franskmenn elsker sitt sagnomsuste kjøkken. Men tidene forandrer seg, og krav om nytenkning og modernisering av matlaging kan være vanskelig å leve opp til, for en stolt og tradisjonell franskmann. Jean Reno har pondus som den lidenskapelige og temperamentsfulle «chef», en mann som har levd og åndet for jobben sin, noe som naturligvis har gått på bekostning av familien. Den litt mindre berømte Michael Youn passer godt i rollen som den ærgjerrige Jacky, en mann som vet hvor «skapet» skal stå, og når det gjelder matlaging, er han ikke villig til å justere en millimeter på detaljene.
Disse to viljesterke mennene finner hverandre, og et ekte vennskap oppstår. Og i tillegg må Jacky kjempe hardt for ikke å miste sitt livs kjærlighet.
Dette er en varm og morsom komedie, som gir en et «løft» i hverdagen, og i en verden med krig og lidelse, kan vi alle trenge et avbrekk på halvannen time – med pur glede og underholdning
Etter å ha sett filmen, fikk jeg lyst til å sette meg på første fly med kurs mot Paris.
Filmen kan strømmes gjennom Filmoteket.
