Kursk (2018) Belgia/Luxemburg
Jeg husker veldig godt at nyhetssakene om forliset av den russiske atomubåten Kursk rullet på tv-skjermen hjemme i stua. Det var 12. august 2000, jeg var 13 år og fulgte spent med på alle oppdateringer om saken. Ulykken var jo så nær, i Barentshavet rett øst for Finnmark.
Helt siden jeg var ganske så liten har jeg hatt en fasinasjon for det maritime. Hvordan denne interessen oppsto, vet jeg ikke. Var det Kaptein Sabeltanns påvirkningskraft? Uansett så har denne interessen for skip og sjøfart nesten alltid vært der. Jeg husker godt turene til Kon Tiki og Frammuseet med min far, spesielt historien om møtet med hvalhaien gjorde inntrykk. Flere av mine favorittbøker og fortellinger handler også om sjøreiser og dramatikken knyttet til skipsforlis. Haiene (Bjørneboe), Moby Dick (Melville) og Robinson Crusoe (Defoe) har alle til felles med Kursk at de handler om skipsforlis, det som skiller dem fra Kursk er at de er fiksjon. Historien om Kursk er en brutalt ekte tragedie. Kursk eller K-141 var en ubåt i Oscar II-klassen og et av flaggskipene i den russiske marinen. Ombord på den 154 meter lange mastodonten jobbet et mannskap på 118 menn.
Filmen Kursk (2018) er regissert av Thomas Vinterberg og basert på boken A Time to Die av Robert Moore. Vi blir kjent med Mikhail Averin, en kaptein-løytnant i den russiske marine, hans kone Tanya og deres sønn Misja. De lever et beskjedent, men harmonisk liv i en klassisk sovjetisk høyblokk. Mikhail og hans gode venner og kolleger, Anton, Oleg og Pavel venter på å dra ut på et storslagent testoppdrag for marinen. Det er trange tider for marinen og mannskapet har ikke mottatt lønn. For å kunne feire Pavels bryllup pantsetter Mikhail, Anton og Oleg ubåtarmbåndsurene sine. Bryllupet holdes og festen fremstår akkurat like koselig og vodkamarinert som man forventer av et russisk arbeiderklassebryllup. Her skildres flere rørende scener. Så kommer dagen for det nevnte testoppdraget og historien vi kjenner utarter seg.
Kursk er en selvfølgelig en sterk film. Man er innom glede, kjærlighet, klaustrofobi, panikk, spenning, optimisme, sorg og sinne. Sinnet kommer av den russiske stats håndtering av ulykken. Her er det mange likhetstrekk til fremgangsmåten under Tsjernobylulykken i 1986. Informasjon holdes tilbake for andre nasjoner – så vel som de pårørende. Det er både utrolig og kanskje litt skremmende at det var Vladimir Putin som var president da Kurskulykken inntraff for over 20 år siden! Jeg kan tenke meg at denne filmen ikke står i Putins favoritthylle.
Filmen Kursk byr på meget gode skuespillprestasjoner jevnt over. Matthias Schoenaerts og Léa Seydoux i rollen som ekteparet Mikail og Tanya Averin må uansett trekkes fram. Spesielt Seydoux gjør sterkt inntrykk som den bunnløst fortvilte, men sterke Tanya. Filmens kanskje mest kjente skuespillere Colin Firth og Max von Sydow er også meget troverdige som den britiske marineoffiseren David Russell og den kalde og kyniske admiral Vitaly Petrenko. Dette ble dessverre von Sydows aller siste film, noe som gjør den enda mer verdt å se.
Kursk er et godt stykke filmkunst, med en fantastisk sluttscene som virkelig drar i følelsestrådene. Den har kanskje gått litt under radaren fordi den ikke er en Hollywoodproduksjon, men det gjør den egentlig bare bedre.
Registrer deg på Filmoteket.no og se den i kveld!
Trykk her for å gå til Filmoteket!
For å låne Kursk på DVD trykk her!
