Trivselslederen av Marianne Kaurin.
Jeg skal bli populær! Uansett!
Inken skal begynne i syvende klasse. Da blir hun størst på skolen. Hun skal bli populær og få seg kjæreste (Leo).
Kanskje skal hun få en bonussøster. Og: Hun skal bli trivselsleder.
For å få til dette er det bare en ting som gjelder. Det er å vinne valget i klassen.
Fordelene med å være trivselsleder er mange:
Man blir en populær person
Folk ser opp til deg
Kan dra på kurs med Leo, kanskje med overnatting..
Eller viktigst: Kanskje bli sammen med Leo.
Inken har planen klar. Nå er det bare å gjennomføre den.
Det som er problemet, er at den nye jenta i klassen, irriterende Alba, også vil bli trivselsleder.
Plutselig blir det alvor, og det å bli populær blir viktigere enn å faktisk gjøre noe bra for skolen og klassen.
Både Inken og Alba bruker ufine metoder. Da snakker vi netthets, baksnakking og smuglesing av andres telefon.
Den positive valgkampen læreren vil ha, blir noe helt annet enn positiv, og Leo blir lei hele greia, og kaller Inken «Helt psycho».
Kan dette ordnes opp i?
Og hvor lett er det å leve opp til det man sier?
