Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman
Når noen spør deg hvordan du har det forventer de gjerne at du svarer «helt fint». Det vet Eleanor Oliphant, og hun svarer alltid «helt fint» selv om det er langt fra sannheten. Hun jobber på kontor, bor i en sliten sosialbolig, og hun er ekstremt sosialt klønete. Hver fredag kjøper hun to flasker vodka, og tilbringer helgene alene i jevn beruselse.
Vendepunktet kommer når hun vinner billetter til en konsert med lokale musikere, der hun faller totalt og tenåringsaktig for en av vokalistene. Dette utløser en trang hos Eleanor til å forbedre både kommunikasjonsevnene sine og utseendet sitt. Hår fjernes og friseres, garderoben fornyes, og hun blir mer bevisst på hvordan hun egentlig forholder seg til andre mennesker. Alt dette til tross for at hun og musikeren ikke har utvekslet et ord. Samtidig blir hun kjent med Raymond, en av IT-teknikerne på jobben, som hun blir tvunget til å kommunisere med når pcen hennes går i stå. En dag etter jobb blir de gående sammen langs gaten, og ser en eldre mann falle om foran dem. Eleanor går ut fra at mannen er beruset og er klar til å gå rett forbi og la ham ligge, men Raymond involverer henne ved å be henne tilkalle hjelp. De fortsetter å holde kontakt med mannen, og etter hvert begynner Eleanor og Raymond også å møtes alene.
Dette høres kanskje ut som en helt standard feelgood-roman, men det er det ikke. For i tillegg til at Eleanor nå både har en venn (litt ufrivillig riktignok, hun er ikke overbegeistret for Raymond) og en avstandsforelskelse har hun også helt tydelig en personlighetsforstyrrelse som skyldes et voldsomt traume i barndommen. Gjennom Eleanors stemme blir vi kjent med en hovedperson som kommuniserer og tenker litt annerledes enn mange andre, som er vant til at ingen bryr seg om henne, men som sakte men sikkert vokser gjennom nye vennskap og relasjoner.
Eleanor Oliphant har blitt sammenlignet med Bridget Jones, men denne boken er mye mer enn en lettbeint roman. Leseren får stadige drypp av hva som egentlig skjedde i barndommen til Eleanor, og morens ukentlige oppringning tilfører boken en snikende uhygge. Eleanor veksler mellom herlig selvinnsikt og totalt fravær av forståelse for hvorfor andre synes hun er merkelig, og jeg lo høyt flere ganger. Den satte også i gang tanker rundt hvordan vi behandler mennesker vi ikke helt forstår. Hvis du er ute etter en lettlest og god roman med både humor og dybde er denne verdt et forsøk!
Bestill boka fra Bærum bibliotek
