Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
Krigen i Syria er et av dette enda unge århundrets store menneskelige tragedier, og det er også en krig som er unik dette århundret – krigens håp, revolusjon, terror, sorg og sinne spredte seg gjennom sosiale medier og nådde mennesker svært langt unna.
I Norge satt Tariq, en ung gutt fra Halden med pakistanske foreldre, og fulgte godt med. Etter en halvkriminiell ungdomstid hadde han funnet et anker i islam. Den tidligere «gangsteren» som leflet med dop, vold og festing anla skjegg og begynte å mase på moren sin om at hun måtte begynne med hijab. Og han satt på nettet. Han og vennene, stort sett andre gutter med innvandrerbakgrunn (som kalte seg selv «utlendingene»), var fjetret av utviklingen i Syria. Etter hvert gikk det den veien det måtte gå – de ville være gode muslimer, og de ville hjelpe til. Men hvor mye hjelp er det egentlig i en nordmann som har null krigserfaring og ikke snakker språket?
Et par år senere sitter den tilbakevendte Tariq i fengsel i Norge, og deltar på et skrivekurs i regi forfatter Demian Vitanza. De finner tonen og Tariq foreslår at Vitanza skal skrive historien hans. Og det er akkurat det denne boken er – Tariqs historie. Den er fortalt intimt og konversasjonelt, på en slik måte at leseren føler det nesten som å sitte på besøksrommet på fengselet mens Tariq forteller. Språket er rasende godt og overhodet ikke påtatt litterært – det føles autentisk for en ung norsk-pakistansk mann. Historien han forteller er både litt trist, litt frustrerende og jordnær i forhold til hva hans forventninger var når han reiste ned og hvordan det faktisk ble.
Demian Vitanza og Tariq sin bok er blitt en stor leseropplevelse, og et ektefølt vitnesbyrd på hvordan det er å ikke føle seg hjemme verken i landet man er vokst opp i eller landet man føler at man burde være i.
Bestill boka fra Bærum bibliotek [finnes også som lydbok og e-bok]
