Satyricon av Petronius
Jeg gav meg i kast med å lese Satyricon etter å ha lest Peplum av Blutch, en moderne tegneserieklassiker som er sterkt inspirert av det fragmenterte romerske verket. Jeg forventet meg en nokså tørr og seiglest bok og håpet at med tegneserien ferskt i minne ville den gi mer mening enn ellers. Det som i stedet ventet meg var en grov, morsom og eventyrlig fortelling, oversatt til et friskt og muntlig norsk av Kjell Arild Pollestad.
Vi møter vennene Encolpius og Ascyltos, som er ute på reise. Med seg har de Giton, en vakker unggutt som både er Encolpius’ elsker og en slags tjener. Sammen reiser de gjennom et antikkens Italia milevis unna de elegante keiserfortellingene – det er skittent, grovt, overtroisk og simpelt. Dessverre er mye av den originale teksten tapt, men oversetteren gjør en god jobb i å forklare når det er hull i teksten og hva som kommer til å refereres til fremover slik at det går greit å følge med. Og selveste perlen i fortellingen er omtrent komplett – middagen hos den eventyrlig rike Trimalchio. Alle med sans for god mat og det fullstendig absurde bør kunne fryde seg over de fantasifulle og latterlige kreasjonene eks-slaven Trimalchio serverer sine gjester.
Det er selvfølgelig tragisk at hele verket ikke er bevart, men det vi sitter igjen med er likevel et innblikk i en svunnen tid med fokus på evige menneskelige interesser som vold og spenning, mat og kropp, humor og sang.
Bestill boken fra Bærum bibliotek
Vi har også Fellinis klassiske filmversjon!
