Plain Bad Heroines av Emily M. Danforth
Tidlig på 1900-tallet utforsker to jenter på kostskolen Brookhants på Rhode Island sin gryende seksualitet, egget fram av en forbudt bok skrevet av en ung kvinne. Deres romanse får en brutal slutt når de forviller seg inn i et geithamsbol.
100 år senere har en annen ung kvinne skrevet en bok basert på jentenes liv. En av Hollywoods store grøsserregissører har kjøpt filmrettighetene, og bransjens aller mest lovende unge skuespillerinne er leid inn til en av hovedrollene.
Alt er duket for en publikumssuksess. Men de aggressive geithamsene er aldri langt unna innspillingsstedene, og dukker etter hvert også opp hjemme hos skuespillerne som et av mange mørke forvarsel om at dette kanskje ikke er en film som bør spilles inn.
Plain Bad Heroines er en bok om innspillingen av en film basert på en bok basert på et par andre bøker. Forvirra? Fullt forståelig. Emily M. Danforths bok er omtrent så meta som man får det.
Danforth skriver skravlete på en måte man enten elsker eller hater. Fortellerstemmen henvender seg aktivt og fortrolig til leseren og kommenterer underveis gjennom fotnoter. Disse fotnotene brukes både til å utdype og til å komme med små vittigheter. Fortelleren henviser ofte, liksom i forbifarten, til hendelser fra bokas univers som ikke blir utdypet videre. Som leser får man inntrykk av at historien er mye større enn det man kan lese mellom permene.
Plain Bad Heroines krever sitt av leseren, men den gir uendelig mye mer tilbake. Den var uten tvil en av fjorårets beste leseopplevelser for meg.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
