Bygd mot by – herlig litterær harselas

Er du for eller imot ulv i norsk natur? Liker du tradisjonelle jobbtitler eller moderne nyvinninger? Og ikke minst: er du for eller imot kake i jobblunsjen flere ganger i uka? I debutromanen til Ida Marie Haugen Gilbert får de fleste passet sitt påskrevet. Og det er morsomt, uansett hvilket ståsted du har. Tror jeg.

Møt Aslaug, kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Hun er i ferd med å miste den idealistiske drivkraften hun en gang hadde. Nå er det mer drivet etter et kakestykke i lunsjen som holder henne gående. Det hjelper heller ikke på humøret hennes at bedriften har ansatt Karen-Britt, som nærmest blir Aslaugs nemesis. Karen-Britt tar alt på det dypeste alvor, tilsynelatende uten evner til (eller ønsker om) å noen gang bli misforstått, eller bli tatt til inntekt for idéer som kan utfordre samfunnets tålegrenser. Hun er og blir en stereotyp på det mange ville ansett som fasiten på politisk korrekthet. I alle sammenhenger.

Uten å avsløre for mye av handlingen, ender det med at Aslaug må rømme byen og får jobb i en lokalavis langt ute på bygda. Her er det kampen mot ulven som er det store stridsspørsmålet. Vi blir kjent med diverse lokale karakterer, der rollene oftest er sammenblandede, med politikere som er sauebønder og en avisredaktør med sterke bindinger til den lokale sauenæringen. Etter hvert som Aslaug blir kjent med bygdefolket, settes hennes egne overbevisninger stadig mer på prøve. Kanskje er ikke verden så enkel som vi tror, sett fra den andre siden av gjerdet?

Her har du satire over både bygd og by, moderne jobbtitler og konservativ stahet, og ikke minst språklige og samfunnsmessige endringer vi må forholde oss til. Det meste er selvsagt satt på spissen, men når det gjøres med slik kløkt, kan vi le av det meste. Selv våre egne overbevisninger om verden.