Vær snill med dyrene av Monika Isakstuen
Denne lille romanen ble av en anmelder kalt en «vellykket skilsmisseroman». Det er faktisk det det er. Isakstuen har tatt opp et så vanskelig tema som delt omsorg.
Jeg – fortelleren, Karen har bestemt seg for å forlate sin mann, og oppdager at hun må «dele» sin treårige datter Anna med faren. Hun spør seg hvordan man egentlig deler et barn. For henne oppleves dette som en umulighet, og hun går helt i vranglås følelsesmessig. Det hjelper ikke at det liksom skal være godt å være «barnefri» hver annen uke eller at barn er så «robuste».
Familievernkontoret bruker blant annet ord som tilknytningsproblematikk og optimale utviklingsmuligheter. Det terapeutiske fagspråket, (hun skjønner ikke helt hva alt betyr), oppleves unaturlig og feil for henne. Karen sliter med sin identitet som mor, og bestemmer seg for at hun ikke er en moderne kvinne. I tillegg er hun overbevist om at barnet tar skade. Angst og skyldfølelse går hånd i hånd. Det hjelper heller ikke at hun selv har et anstrengt forhold til sin egen mor.
«Dette er ingen konkurranse, men jeg vil vinne den», sier hun til seg selv.
Innimellom kommer det små fakta fra dyreverden – om ulike dyrs mor- barn relasjoner.
Dette er en meget velskrevet bok med korte kapitler i et poetisk språk. Isakstuen har en særegen fortellerstil. Det er personlig og samtidig universelt. Det er en sårhet og ærlighet i boken som tar leseren. Isakstuen får fram hvor vanskelig det kan være å stå for sine valg og å være sikker på at de er riktige.
En verdig Brageprisvinner og en av mine beste leseropplevelser i år.
Bestill boken fra Bærum bibliotek!
Fi
nnes også som e-bok.
Ebøker lånes via appen eBokBib.
