Jar Husmorlag

Husmorlaget ble stiftet i 1927. Formålet skulle være å fremme hjemmenes vel «i etisk, sosial, kulturell, økonomisk og hygienisk henseende». I dette lå det et spesielt ønske om å arbeide for kretsens nye folkeskole, derfor ble de enige om en paragraf  som vedtok at det var i lagets hensikt å «samle kretsens husmødre i fælles arbeide for skole og hjem.» Det innebar blant annet å bistå skolen med å arrangere fester for barna, i tillegg til å hjelpe med anskaffelser som kunne komme barna til glede og nytte, og dessuten «virke for samhold og forståelse». Innen de første fem årene var gått hadde foreningen sørget for et piano, flagg og flaggstang, samt å etablere en hekk i skolegården. De ordnet med premier ved skirenn, samt utstyr til skomakersløyd. Det var styret i husmorforeningen som besluttet at guttene skulle få lære skomakersløyd og at jentene skulle få øve gymnastikk. Det var dessuten de som begynte tradisjonen å stelle i stand avslutningsfest for avgangselevene ved Jar skole, og inntil 1933 hadde de regien for 17. mai-feiringen ved skolen.

I 30-årene var arbeidsløsheten en skremmende realitet, også for lokalmiljøet. Husmorforeningen satte i gang tiltak for å bøte på motgangen. Deres motto ble Kjøp norske varer! Flere foredrag og messer ble arrangert for å dele informasjon om betydningen av dette. På tross av at foreningen ennå ikke hadde passert 100 medlemmer innen utgangen av 1939 hendte det at oppmøtet på tilstelningene nærmet seg bortimot 200 personer. Det var stor interesse for opplysning og annet av intellektuelt påfyll som foredragsholderne kunne tilby. For kvinnene var det et poeng ved foreningen at «husmoren på alle måter skulle dyktiggjøre seg for sin gjerning til beste for familien.»

Nye skygger nærmet seg fra Europa, og da krigen brøt ut deltok foreningen vinteren 1939-40 i innsamlingsaksjon for å hjelpe Finland. Videre ble det gjort en innsats for å bistå Finnmark med varer, og et samarbeid mellom husmorlaget i Sandstrand ble etablert. Jevnlig sendte kvinnene fra Jar kasser med epler, samt andre varer som det var mangel på i nord, blant annet barneklær. I tiden som kom skulle de være tjent med kloke og fremsynte hoder i ledelsen. Før krigen brøt ut hadde de nemlig tatt foreningens penger ut av banken og kjøpt nødvendige varer, som tran, hermetikk, garn og lær. Allerede ved krigens innledende måneder besluttet de å holde kurs i hvordan man behandler og oppbevarer bær og grønnsaker på glass. Ettersom dagene utpå høsten ble mørke og korte dannet de sangkor, og vedblev dermed intensjonen ved paragraf 2, å virke for samhold.

I 1941 kom beskjeden om at medlemmer måtte melde seg ut av foreningene, og alle fulgte oppfordringen. «Jar Husmorforening opphørte i navnet, men ikke i gavnet», for selv om det var blitt ulovlig å organisere seg holdt man fremdeles hemmelige møter i private hjem. Fra denne tiden finnes det naturlig nok ingen referater, men i referatet fra det første møtet etter freden var kommet står det: «Den som ikke fikk oppleve dette møtet har gått glipp av noe stort. Mere enn 100 damer var tilstede og stemningen nådde høydepunktet da formannen fru Ella Selmer, stod oppe på bordet og dirigerte Seier’n er vår». Det samme styret som hadde gått av fire år tidligere trådte inn i sine verv igjen og opptok sitt arbeide.

Den første tiden i fred fortsatte man å sende klær nordover til de som trengte det som mest, og ikke minst ble behovet for en egen barnehage på Jar ble vurdert på alvor. En egen barnehagekomité ble etablert for å få fortgang i gang saken, noe som ikke skulle bli en enkel sak. Men i 1951, etter at man ble lovet tomt på skolens område, begynte det endelig å skje noe. Underveis i prosessen jobbet kvinnene med å samle inn penger gjennom loddsalg og innsamlinger. I 1952 kunne man omsider se at byggeprosjektet var kommet i gang, og i 1953 kunne barnehagen på Jar åpnes, den første av husmorlagets barnehager i Bærum. Foreningens årlige innsamlinger var faktisk en drivende økonomisk forutsetning fram til kommunen ble forpliktet barnehagens drift.

I 50-årene var det samfunn- og familiespørsmål som stod på husmødrenes dagsorden, og det ble ført opp en foredragsrekke, bl.a. om oppdragelse og utfordringene som følger. Andre temaer kunne være «Husmoren som individ», «Husmorens stilling i nasjonaløkonomien», «Unge lovovertredere» og «Mentalhygieniske forhold i familien». Til husmødrenes egen dannelse hadde de en teaterring, og dessuten egne studieringer som var blitt etablert allerede i 1928. I 60-årene trykket laget studieplaner om Teatret fra antikken til naturalismen, Moderne teater, og Svensk litteratur, slik at alle skulle kunne dra nytte av dem. Husmorlaget fortsatte slik å engasjere seg på vegne av barnas læring og miljø, men sørget altså samtidig for sitt eget fellesskap og dannelse.

Mulighetene for å danne en frivillig arbeidsgruppe for jenter ble drøftet, og sommeren 1967 ble de første kursene til Ungdommens Frivillige Sosialtjeneste iverksatt. Ungdommene ble satt i tjeneste ved sykehus og andre institusjoner rundt om i Bærum. Dette viste seg å bli et så vellykket prosjekt at det senere ble iverksatt kurs og frivillig utplasseringer i hele Norge. Også guttene ville være med. Denne organiseringen rundt arbeidspraksis er blitt en merkesak for Norges Husmorforbund.

Vinteren 1978 ble husmorens økonomiske situasjon tema for debatt i Jar menighetshus, og Budstikka var på plass. Det var særlig husmorens skatte og trygdeforhold som skulle opp til debatt; de myke verdiene mot de harde fakta, som tittelen på artikkelen indikerer. «Dagens kvinne er våken og ser i øynene at den dagen hun er ferdig med omsorgsfunksjonen, står hun svakere enn før hun giftet seg» (I. V. Halvorsen medlem av komitéen i Østre Bærumgruppen) Norges husmorforbund ser dette som en alvorlig sak. Husmorens skatte- og trygdeforhold står derfor øverst på listen over de prioriterte arbeidsoppgaver.

(Galleri: avisutklipp og portrett av I V H)

For de eldre var laget i 1975 delaktig i opprettelsen av Jar Pensjonistforening, og aktive ved spesielle anledninger hos pensjonistene.

(Historien er hentet fra jubileumsboken «Jar Husmorlag 50 år»)

 

Utdelingen av Den Gyldne Slev

I referatboken kalt Den gyldne slev står det følgende beskrivelse av utdelingen:

Utdelingskollegiet består av tidligere riddere av ordenen. Styret i Jar Husmorlag setter opp et forslag til kandidater. Forslaget skal godkjennes av ordenen. De har rett til å endre forslaget, og da må styret igjen godkjenne endringene. Man måtte være ute i god tid før utdelingene, for det var mye som skulle diskuteres.

«For bragd som du har øvd i vort Husmorlag

For våken interesse for vor store Husmorsak

Du slås til ridder av den Gyldne Slev

Tred inn i æresriddernes geled.»