Godtland var husmannsplass under Bjørum gård. Bosatt på slutten av 1600-tallet. Fraflyttet ca. 1890.
Bare rester av murene er tilbake av husmannsplassen Godtland. Bildet er tatt august 2011
GOTLAND. Fra Arne Mohus. Husmannsplasser i Bærum b.1. 1988.
Gotland ligger på Bjørumskogen, som hører til Bærums Verk. Gotland er et såkalt rosende navn. – Den nedlagte husmanns- plassen lå på åsen nord for Svartvann. Plassen hadde en fin og lun beliggenhet. Det er mulig at det var finner som først bosatte seg her i siste halvdel av 1600.
Christen Pedersen var i 1801 husmann på Gotland. Faren het Peder Christensen. Christen Pedersen var 23 år. Moren Goro Hansd. 61 år, var enke. Søsteren Lisbet Pedersd. var 18 år. Til huse var Anne Henrichsd. 49 år og ugift. Sønnen hennes Anders Svendsen var 9 år. Anne Henrichsd. ernærte seg av spinning.
I likhet med Kjersti Buras, som var av finneætt og viden kjent, var også Anne Gotland en kjent kvinne på Bjørum skogen. Det er mulig at nevnte Anne Hendrichsd. var den samme.
Christen Pedersen var fortsatt husmann på Gotland i 1835. Han var nå blitt 57 år. Hans kone Anne Gulbrandsd. var 60 år. Hjemme var Peder 27 år og Helle 18 år. Mari Hansd. 17 år, var tjenestepike. Christen Pedersens søster Lisbet Pedersen 52 år, var gift med Hans Pedersen, Sagåsen.
Peder Christensen var i 1851 husmann på Gotland. Han var medlem av Vestre Bærum arbeiderforening av Marcus Thrane. De fleste husmenn på Bjørumskogen var medlemmer. Det var trange og vanskelige tider. Husmennene forsøkte å stå sammen for å bedre levevilkårene. Det lyktes dårlig. Marcus Thranes arbeiderforeninger ble kjent ulovlig, og opphørte etter et par år. Ledere ble satt i fengsel.
I 1865 var Peder Christensen fortsatt husmann med jord. Han var 57 år. Kona Andrine Ellefsd. var 54 år. De hadde 5 barn som var hjemme, Andreas 28, Elisabet 24, Olaus 22, Kristen 18 og Jonette 14 år. Anne Marie Nilsd. 43 år, var losjerende.
På Gotland hadde de i 1865 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. De sådde 1/2 tønne bygg, 3/4 t. havre, 1/2 t. blandkorn og satte 4 tønner poteter. – En kan undres over at det var så mye pløybar jord på Gotland. Høy ble høstet på de mange myrene omkring. Utenom bruket drev husmennene med trekullbrenning for Bærums Verk, senere tømmerhugst og kjøring.
Peder Christensens sønn Andreas Pedersen var i 1878 og 1885 leilending. Han var gift med Petra Pedersd., datter av Peder Ellingsen, Hellene under Frogner. De var barnløse. Det var den siste husmannsfamilie på Gotland. Plassen ble fraflyttet omkring 1890.
Peder Christensens datter Elisabet, er antakelig Elise Gotland, Vestre Bærum, som ble gift med lærer og kirkesanger i Haslum, Christian Haagensen Baadstad. De hadde 2 barn. Han var fra Øvre Båstad i Asker, og var sønn av gårdbruker Haagen Johnsen. Baadstad var lærernes representant i skolestyret 1865-71. Han døde i 1871. Enken fikk av opplysningsvesenets fond 25 spesidaler i årlig pensjon til hennes yngste barn hadde fylt 18 år.
Skogen har forlengst vokst til på de små jordflekkene på husmannsplassen Gotland. Tuftene vises i terrenget.
I dag går en traktorvei fra Ringeriksveien ved Skoglund, opp forbi Gotland til Svartvann.
I eldre tid var det lang og kronglet vei fra plassene på Bjørumskogen ned til bygda. Husmennene eller leilendingene kjørte trekull til Bærums Verk. Enkelte ganger hadde folk nødvendige gjøremål til Wøyen mølle, eller ned til Sandvika. Det var lang vei til Tanum kirke til barnedåp, bryllup og begravelse.
Litteratur:
Vestmarka : veifar og vandring/ Jan Martin Larsen ; Jon
Stenseng ; Kjell H. Kittelsen ; Olav Grosvold. Asker og Bærum Historielag, 2000.
Om Gotland s. 24
