Bryn kirke januar 2009
Bryn kirke, Økrivn. 3, Bærum, kirke for Bryn menighet. Nyromansk langkirke i tegl, bygd i 1861, (ark. Peter Høier Holtermann), ombygd i 1911 og restaurert i 1961. Kirken har 400 sitteplasser. Kunstneren Emmanuel Vigeland har satt sitt tydelige preg på bygget: Han laget altertavlen, som viser Korsfestelsen, men også de fem glassmaleriene i kirkens korparti. Maleriene har fått navnene Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. Prekestolen er av tre, mens døpefonten er av kleberstein. Orgelet fra 1984 har 18 stemmer, og er levert av Robert Gustavsson i Sverige. Av de tre kirkeklokkene har bare én inskripsjon, hvorav en av linjene er: «Alltid er jeg Herrens tolk». To av de mektige lysestakene er gitt av Harriet Wedel-Jarlsberg. Fra ableksikon.no
BRYN KIRKE, gnr. 92, bnr. 4. Fra Arne Mohus. Husmannsplasser i Bærum b.2. 1991:
I 1855 ble det bestemt å bygge kirke og anlegge kirkegård på Bryn. Den gamle Tanum kirke ble for liten for Vestre Bærum.
Bryn kirke ble bygd på Kloster jordet , lengst øst på eiendommen i grense mot Belset. Klosterjordet , var «et jorde ved Bryn», som Knud Frantzen fikk skjøte på i 1668. Nonneseter kloster hadde tidligere part i gården Bryn. På Klosterjordet lå tidligere en gravhaug. I 1818 ble det funnet «noen jernkjeler»‘. Senere tapt.
Bryn kirke var bygd ferdig og ble innviet i august 1861. Som kirkeverge fungerte Martin Tanum den første tiden. Senere var Tron Olsen, Bryn kirkeverge. – Johan Sørensen Bryhn var kirkesanger fra 1864.
Micael Petersen, Kirkeby var organist i Tanum, fra 1861 også i Bryn. Han var lærer i Lommedalen fra 1866 til han døde i 1869. Senere var Andreas Tanum organist ved Bryn kirke.
Bryn kirkegård er flere ganger utvidet, i de senere år nordover og østover på gården Belsets grunn.
Bryn kirke lå under Asker prestegjeld da den ble bygd i 1861. Prestegjeldet ble i 1894 delt i Asker, Vestre Bærum og Østre Bærum prestegjeld. Sogneprest Hjalmar Munthe-Kaas ble den første sogneprest i Vestre Bærum fra 1894. Senere sogneprester var Johan Fredrik Lund, Peter Lorentz Nitter, John Ekeland, Fredrik Knudsen og Finn Husebye.
Brynsveien og Løken bro. Bryn Kirke i bakgrunnen. Fra ca. 1900.
Bryn kirke, dikt av Ingrid Halvorsen
Kirken har ligget der oppe i mere enn hundre år.
Tårnet med spiret og hanen helt opp i himmelen når.
Nå kneiser den flomlyst og vakker. Vi hører klokkene slår. De kaller på ung og gammel, lyden til hjertene går.
Engang var atmosfæren en fullstendig annen enn nå.
De gamle hestestallene fikk ikke lov å stå.
Fremdeles syn’s jeg å høre rasling av seletøy
mens hestene stod der og ventet og kruspet på halm og høy.
På bakken foran kapellet var det et vannbasseng.
Om som’ren fikk hestene drikke,
og gjorde med hodet en sleng,
mens vi barn satt rundt kanten og lekte
med pinner og roseblad,
og fugler kom av og til flygende og tok seg et lite bad.
Nå er det meste borte, men hanen på tårnet står.
Den skuer utover bygda, og vind og værlag spår.
Og alle de gamle trærne lager en klar silhuett
der de vifter i aftenvinden og danser en fin menuett.
Inne i kirken er det så underlig stille og svalt.
det er som om tiden står stille, en svunnen fortid er talt.
Med undring vi ser omkring oss,
det er høytid og fred over alt.
Kirken var samlingsstedet i bygdas eldre tid.
Klokkene ringer hver søndag og ber oss å komme dit.
Kanskje vi skulle prøve å møtes ved kirken igjen,
og prate om gamle dager
med en kjent og kjær gammel venn.
Fra «Min barndoms bygd – før og nå» av Ingrid Halvorsen. 2001.
