En dag kommer politiet hjem til den 12-årige Dalva og tar med seg faren hennes. Hun blir plassert på ungdomshjem og skjønner ikke hvorfor hun har havnet der, for hun er jo glad i faren, og han i henne. Moren hennes forlot faren da Dalva var 5 år gammel, og han har siden den gang flyttet fra sted til sted med datteren, for å gjemme seg og nekte sin eks-kone både samværsrett og delt omsorg for Dalva. Han har misbrukt henne seksuelt, slik at hun har fått vrangforestillinger om hva det vil si å være et barn på 12 år.
Etter en røff start på ungdomshjemmet, blir hun bestevenn med Samia, som har blitt kastet ut av skolen. Hun får dessuten også et godt forhold til Jayden, som arbeider på ungdomshjemmet.
Dette er en sterk og veldig god film, som berører. Handlingen foregår på ungdomshjemmet, og vi slipper scener fra hennes tidligere traumatiske opplevelser. Filmen er rolig, går tett på Dalva, med mye nærbilder av ansiktsuttrykk. Sosialarbeideren Jayden får en helt sentral rolle med å få denne sårbare jenta til å forstå at det hun har opplevd i hjemmet ikke er kjærlighet, og at hun ikke er en voksen kvinne. Bestevenninnen Samia er også en god hjelper til at Dalva skal gjenvinne sin ekte identitet. Regissør Emmanuelle Nicot har skutt gullfuglen i valg av jente til hovedrollen, for Zelda Samson er helt fantastisk som Dalva. Men verden går dessverre glipp av dette skuespillertalentet, for denne jenta vil satse på astrofysikk, med mål om Nobelpris! Selv om dette på mange måter er en mørk film, får man en god følelse etter å ha sett den.
Det er mye fokus på dårlige barnevernsinstitusjoner, men jammen er det godt de finnes, og en lykke at noen brenner for å jobbe med ungdommer som dessverre har hatt en litt dårlig start i livet.
Filmen er belgisk/fransk og fra 2022 og kan strømmes fra Filmoteket.
