De ulike avdelingene

Bærum bibliotek Bekkestua

Forløperen til Bærum bibliotek Bekkestua , «Østre Bærum folkeboksamling», holdt først til i Samvirkelagets gård ved jernbanestasjonen på Stabekk og senere i et klasserom på Stabekk skole. Boksamlingen fikk senere ett rom til, men det var misnøye med at 3000 bind i åpne hyller med et moderne utlånssystem stod i et klasseværelse.

Først høsten 1961 ble det flytting, fordi Stabekk skole ville ha plassen, til det nye Bygningsarbeidernes Hus på Bekkestua, Gamle Ringeriksvei 34 . Avdelingen skiftet navn til Bekkestua avdeling og ble der i 20 år. Utlånsavdelingen var på ca. 100 kvm., et leseværelse på 25 kvm., og et bokmagasin på 25 kvm. Magasinet skulle være for alle avdelinger.

Avdelingen fikk alt det første året større utlån enn Sandvika, til tross for en liten og nedslitt boksamling. Avdelingene fortsatte å sette utlånsrekorder utover i 60- og 70-årene. Beliggenheten var meget god, så selv om det var trangt mellom reolene, kom det flere og flere lånere.

2. februar 1981 ble Bekkestua bibliotek hovedbibliotek og flyttet inn i nye lokaler i Gamle Ringeriksvei 44.

September 2015 stengte Bekkestua bibliotek for en omfattende oppgradering. 16. april 2016 ble det gjenåpnet til et nytt og moderne hovedbibliotek.

Bærum bibliotek Sandvika

Forløperen til Bærum bibliotek Sandvika,» Vestre Bærum folkeboksamling», åpnet 14. september 1909.

Den hadde flere tilholdssteder før den kom på plass i den nye kinogårdens 2. og 3. etasje vinteren 1960/61. Biblioteket var både i Løkke, den gamle Kommunebygningen, Budstikkagården og en tyskerbrakke bak Rådhuset, før det kunne ta i bruk de første lokalene som var planlagt og bygd for det som skulle være hovedbibliotek i Bærum i 20 år.

Biblioteket var både pent og praktisk, men det var altfor liten plass til kontorer og bokmagasin. Bibliotekets lokaler i kinogården var på 385 kvm. Sandvika var hovedbibliotek fram til 1981.

Fra 1960 til 1990 var lokalene i den gamle kinogården i 2. og 3. etasje. I 1990 flyttet biblioteket inn i første etasje i Kommunegården og ble Norges største filial.

Bærum bibliotek Rykkinn

Forløperen til Bærum bibliotek Rykkinn var Bryn utlånsstasjon som åpnet i 1958 og hadde lokaler i Bryn skole.

At utlånsstasjonen kom til Rykkinn i 1974 skyldtes at kulturadministrasjonen ønsket å få en kino i KI-sentret, og resultatet ble en kombinasjon av kino og bibliotek i samme sal. Det ble satt opp et spesielt elementhus, som inneholdt en stor sal, maskinrom og entre. Det ble vist film noen kvelder, og biblioteket holdt åpent to ettermiddager og tre formiddager, til sammen 11 timer i uka. Dermed var det blitt nesten som en filial, men med deltidsansatt personale.

Det fungerte bra i 13 år til biblioteket flyttet inn i nye lokaler i det nye «grendehuset» i 1986/87, et tilbygg til KI-senteret. Dette ble Bærum biblioteks fjerde filial, også den med mindre plass enn planlagt.

I 2012 ble biblioteket pusset opp og fikk nytt gulv, malte vegger og ny miljøbelysning i taket.

I forbindelse med utbygging av Rykkinn senter, ble lokalene utvidet og fikk direkte adkomst via ny glassdør til senteret og parkeringshuset våren 2014.

Bærum bibliotek Eiksmarka

Biblioteket startet i Fossum skole i 1922 og ble flyttet til Eiksmarka skole i 1954. Den 24. november 1972 ble Eiksmarka filial åpnet i det nybygde Velferdshuset i Nils Leuchs vei 40, som kommunen hadde oppført på en tomt Eiksmarka Vel stilte til rådighet på sitt friareal ved Niels Leuchs vei. Velferdshuset ble bygd som offentlig tilfluktsrom, dermed fikk kommunen statsstøtte, og et billigere bibliotek. Lokalene er både inne i og i et tilbygg foran tilfluktsrommet.

Bærum bibliotek Høvik

I 1911 ble boksamlingen på Høvik opprettet. Den hadde vært i annen etasje i et hus ved stasjonen, med manufakturforretning i første etasje. Til lokale for ny boksamling ved Høvik mottok kommunen i 1919 fra konsul George Iversen en gave på 40 000 kr., og i 1924 fikk biblioteket sitt eget hus ved Høvik stasjon. Huset som var den første bibliotekbygning i Norge utenfor byene, måtte rives i april 1961 fordi den lå i veien for Drammensveien (E18). Biblioteket åpnet igjen i Høvik menighetshus 16. mai 1972.
Hør lydopptak fra åpningen med biblioteksjef Kåre Hanssen:

Utlånsstasjonene

Lommedalen

I 1911 ble den gamle boksamlingen i Lommedalen sluttet sammen med de kommunale boksamlingene Etter at boksamlingen i Lommedalen var blitt kommunal i 1911, var den fortsatt et par år i ungdomslokalet «Solhaug», der den hadde vært siden 1900. I 1913 kom den tilbake til skolen, hvor den fikk to rom i annen etasje, og der ble den helt til det nye eldresentret sto ferdig 20. oktober 1983..I november 1990 ble Lommedalen utlånsstasjon lagt ned.

Skui

Skui boksamling ble opprettet i 1911 og ble nedlagt 15. desember 1988.

Jar

Jar avdeling hadde en omskiftelig tilværelse fra starten i 1934 til den flyttet inn i det nye menighetshuset den 14. april 1961. Fra 1942 til 1960 hadde biblioteket holdt til i Jar skole, da måtte det ut av skolen, og var vel et års tid i et uthus på Storenga gård. I menighetshuset fikk biblioteket tilfluktsrommet, et pent rom på ca. 60 kvm. med mye veggplass og vinduer høyt på den ene veggen. Avdelingen ble nedlagt 15. desember 1988.

Snarøya

1. juli 1913 ble Snarøens boksamling opprettet. På Snarøya hadde det vært boksamling i tilknytning til Snarøens Høvleri, i hvert fall siden 1880-årene, kanskje før. Snarøen folkebogsamling fikk først plass i folkeskolen, som tidligere hadde vært Folkets Hus, det ble kjøpt av kommunen i 1908. Boksamlingen var først i et klasseværelse, men ble siden forvist til et uthus. Høsten 1962 fikk biblioteket et meget bra lokale i den gamle bruksskolen, Bergvang, like ved Snarøya kirke. Men allerede i 1966 måtte biblioteket flytte ut igjen, og fikk et tilfluktsrom på Snarøya skole? Den ble nedlagt 15. desember 1988.

Bærums verk

Vi vet foreløpig lite om boksamlingen på Bærums Verk før den ble kommunal i 1930. I 1950-årene og frem til 1964 var den i «Rulla», (Rulla var et lite hus i skråningen overfor «Stortinget», som ligger til høyre for Lommedalsveien der Verksgata tar av), kanskje har den vært der siden forrige hundreår? I 1964 ble biblioteket tilbudt en leilighet i en av de gamle arbeiderboligene ved «Triangelen», i Gamle Ringeriksveg 297, ved rundkjøringen. Beliggenheten var bedre, men noe godt lokale for biblioteket var det ikke. Et ganske romslig kjøkken med stor peis og komfyr + en stue og et lite sovekammer. Uten vindfang eller entre var det ofte kaldt om vinteren, men verket holdt ved, og kommunen betalte ikke husleie. Helt siden 1930 hadde verket gitt 300 kr. årlig til bøker, men det ble slutt. I 1989 ville verket ha leiligheten tilbake for å bruke arbeiderboligen til barnehage, og dermed var det ikke lenger noen boksamling på Bærums Verk..Den ble nedlagt 15. desember 1988 etter kommunalt vedtak.

Andre utlånsstasjoner

Andre utlånsstasjoner som ble opprettet var Fossum i 1922 (forløperen til Eiksmarka), Haslum i 1942, Grav i 1943, Tanum i 1944, Lysaker og Valler i 1957, Bryn (forløperen til Rykkinn) i 1958 og Eikeli i 1962. Det var jo en imponerende rekke etableringer fra krigstiden og langt opp i etterkrigstiden, men noen ble lagt ned igjen etter en tid. Fossum, Snarøya, Jar, Haslum, Grav, Tanum, Lysaker og Bryn var alle i folkeskoler, Eikeli i det nye gymnaset, og flere av skolene trengte etter hvert plassen selv. Så måtte boksamlingene ut, Tanum i 1954, Haslum og Grav i 1963, Lysaker i 1968 og Eikeli i 1981. Boksamlingen på Valler aldershjem var utlånsstasjon under Sandvika, og ble betjent av en beboer. Den ble lagt ned i 1968. Skolebiblioteket på Eikeli gymnas ønsket mer plass i 1981 og folkebiblioteket måtte ut.


Translate »