Husmannsplass

Kampen i Lommedalen ca 1900

Flere bilder fra Kampen

KAMPEN, DANIELSBRAATEN, NR. 107. Fra Arne Mohus. Husmannsplasser i Bærum b.3. 1993

Danielsbråtan er kalt rydningsplass . Gården har fått sitt navn etter en av de to finner Daniel Paulsen og Paul Madsen, som omkring 1660 kom fra Sverige, og ulovlig ryddet en bråte i kongelig majestets almenning.

Kampen er navnet som senere er brukt på plassen. Det er mulig at Kampen kan komme av den bratte fjellveggen i østhellingen opp mot Åmotkollen. – Gården Kampen ligger mellom Rognlivann og Sætervann. Høyden over havet er ca. 400 m. Kampen og Rognlia er de gårder i Bærum som har høyest beliggenhet .

Det var finner som først tok til å rydde jord på Danielsbråtan eller Kampen. Men på den tid var det seterdrift i traktene her. Flere stedsnavn forteller om det – Setervann, Setervassberget , Setervannsbekken, Seterdalen m.fl. Det er mulig at det var folk fra Ringerike som setret her fra først av.

I 1669 forskutterte Alf Knudsen Ende 2 tønner rug til å så i bråtene etter de to finnene på Kampen. Avlingen slo godt til det året, i alt ble det høstet 23 tønner rug. Det heter at jorden lå øde i de neste 50 årene, men det er mulig at den delvis var i bruk.

I 1715 søkte Christopher Henriksen fra Trulsrud om tillatelse til å slå seg ned på Danielsbråtan. Plassen ble i 1721 opptatt i matrikkelen, etter at 8 mann hadde besiktiget rydningen. Det var Asbjørn Levre, Peder Hamang, Christen Gyssestad, Haakon Hilton, Lars Bjerke, Even Trulsrud, Anders Guriby og Paul Wensaas. Christopher Henriksen slapp å betale avgifter for den tid som var gått.

Skatter og avgifter var harde. Det het også i bygselkontrakten at han ikke måtte drive til fortrengsel for andre. Det er mulig at det var seterrettighetene det siktes til. Forholdene ble rimeligere etter ny matrikkel i 1723. Jakt og fiske var viktig for å kunne leve på plassen. Christopher Henriksen ble 80 år gammel og døde i 1761. Det var 4 barn, men ingen slo seg ned på plassen.

I 1765 fikk Søren Larsen og Christopher Olsen bygsel på hver sin part. Søren Larsens part ble i 1792 bygslet til Christian Olsen. Han døde i 1786. – Ole Christiansen fikk bygsel. Han var gift med Mari Nilsd. Begge døde i 1793.

Ole Nilsen fra plassen Mellem under Øverland bygslet Danielsbråtan i 1793. Han var gift med Kirsti Pedersd., Nedre Kirkeby. – I 1801 var Ole Nilsen 33 år, bygselmann og dragon. Hans kone Kirsti Pedersd. var 32 år. Det var 3 barn, Nils 6, Søren 4 og Hans 2 år. Hans mor Marte Olsd., 60 år, var enke. Sønnen Nils døde i 1807. – Christopher Johannesen 17 år var tjenestedreng.

Ole Nilsen kjøpte småbruket Ulverud i 1802 på auksjon etter Ole Engebretsen. Han var eier av Ulverud til 1806, og solgte til Anders Olsen.

I 1815 var Ole Nilsen bygselmann på Danielsbråtan. Han var 49 og kona Kirsti Pedersd. 48 år. Hjemme var 4 barn, Søren 16, Hans 14, Maria 10 og Marthe 8 år.

Den gang var det mye vilt i skogene, men også mye rovdyr. I 1814 skjøt Ole Nilsen 3 fullvoksne bjørner og en voksen ulv. Han skjøt også en bjørn i 1818 og en ulvegaupe i 1819.

Ole Nilsen bygslet fortsatt Danielsbråtan i 1825. Han var 59 og kona Kirsti Pedersd. 58 år. Hans Erichsen 12 år var tjenestedreng – «hyrde» (gjetergutt).

I 1825 var sønnen Søren Olsen 28 år og husmann med jord. Kona Ragnhild Hansd. var 26 år. Sønnen Hans Sørensen var født samme året, og Christine Nilsd. 11 år var barnepike.

I 1825 var også sønnen Hans Olsen husmann med jord på Danielsbråtan. Han var 26 og kona Marthe K. Hansd. 44 år.

Under utskiftingen av almenningen i 1826 deltok Ole Nilsen og sønnen Hans Olsen. I 1828 fikk Ole Nilsen kongelig skjøte på Danielsbråtan. I 1829 delte han Danielsbråtan mellom sine 2 sønner: Hans Olsen fikk Kampen østre – Nr. 172 a. Søren Olsen overtok Kampen vestre – Nr. 172 b. – Vestbråtan var husmannsplass under Danielsbråtan.

I 1835 var Søren Olsen 37 år og selveier av den vestre del av Danielsbråtan. Han ble i 1824 gift med Ragnhild Hansd. 36 år. Hun var datter av husmann Hans Christophersen Grorud. I 1815 var Ragnhild Hansd. tjenestepike på Nedre Wensås. De hadde 3 barn, Hans 11, Ole 6 og Johan 2 år. Hans Erichsen 22 år fra plass under Skui var husmann uten jord.

På Hans Olsens del av Danielsbråtan bodde i 1835 en familie, som er oppført som selveiere.

Ole Johnsen var i 1835 selveier på Danielsbråtan. Han var 47 og kona Gunhild Pedersd. 42 år. Det var 5 barn, Karen 18, Jørgen 15, Pauline 12, Peder 7 og John 3 år. Ole Nilsen, tidligere eier av Danielsbråtan, var føderådsmann og 71 år gammel. Andreas Hansen 26 år var husmann uten jord. Hans kone Marte Olsd. var 27 år. Hun var datter til Ole Nilsen og født på Danielsbråtan. Ole Nilsen døde i 1847. Han ble 85 år gammel. Samme år ble plassen Tomasrud utskilt fra Hans Olsens del.

Søren Olsen Kampen måtte i 1844 pantsette eiendommen for et lån på 35 spesidaler, og i 1845 for et lån på 23 spesidaler av tjenestedrengen Hans Erichsen vedrørende husmannskontrakt på Vestbråtan.

Søren Olsen kom i store økonomiske vanskeligheter, og Vestre Kampen ble i 1851 solgt på tvangsauksjon. Broren Hans Olsen kjøpte gården. – Søren Olsen flyttet først til en sønn i Sørkedalen, og i 1865 bodde han på en plass Bakken under Øvre Bjerke. Han var da 68 og kona Ragnhild Hansd. 67 år. – I 1875 var Søren Olsen 78 år gammel og legdslempå Øvre Johnsrud hos Truls Evensen. Kona Ragnhild Hansd. var død.

Hans Olsen solgte i 1856 til Thore Eriksen den del av gården som lå opp til plassen Tomasrud, og som Thore Eriksen hadde kjøpt i 1852.

I 1861 måtte Hans Olsen selge alt som var igjen av Østre og Vestre Kampen. Even Trulsen, Øvre Johnsrud kjøpte eiendommen. Johnsrud-Kampen er senere drevet sammen med Øvre Johnsrud. – Kampen, gnr. 107, bnr. 1 er på 12 dekar dyrket jord, 41 dekar myr, 22 dekar vann og 1164 dekar skog.

Hans Olsen Kampen kjøpte i 1861 Midtskogen ved den gamle kongeveien over Krokskogen. Han døde i 1867, og etter hans død ble Midtskogen solgt på auksjon.

VESTBRAATEN, THOMASRUD nr. 107, bnr. 2 og 3 .

Lars Gulbrandsen var i 1801 husmann med jord på Danielsbråtan. Han var 50 og hans kone Mari Pedersd. 48 år.

I 1825 var Thomas Halvorsen husmann med jord på «Vestbraaten». Han var 60 og kona Kari Pedersd. 70 år.

Thomas Halvorsen var i 1835 leilending på Vestbråtan. Han var 70 og kona Kari Pedersd. 80 år. Plassen ble kalt Thomasrud etter brukeren. Sørine Olsd. 50 år var inderst på plassen. Johan Pettersen var 10 år.

I 1845 fikk Hans Erichsen kontrakt som husmann med jord på plassen Vestbråtan. Han var født utenfor ekteskap i 1813 på en husmannsplass under Skui. Foreldrene var Erich Larsen og Bertine Christophersd.

Hans Erichsen ble satt bort, og kom til Ole Nilsen Kampen. I 1825 var han 12 år og ble kalt tjenestedreng – «hyrde» (gjetergutt). – Hans Erichsen gikk på skole i Lommedalen hos omgangsskolelærer Ole Olsen. I 1831 ble han konfirmert i Tanum kirke.

I 1835 bodde Hans Erichsen hos Søren Olsen Kampen. Han var 22 år og ble kalt husmann uten jord. I denne tiden var Hans Erichsen en ivrig snarefanger, og fartet omkring i skogområdene i Nordmarka og Krokskogen.

Forfatteren og jegeren Bernhard Herre skriver i fortellingen «Nordmarken» om «Hjerpe-Hans » eller «Hvervingen» , som han ble kalt. – Skogvandreren Bernhard Herre besøkte ofte familien Jens Ring på Øvre Stabekk. Han døde bare 37 år gammel ved vådeskudd under en jakttur i Nordmarka. (Etter Fredrik Schjander d.e. – Kampen i Lommedalen).

Hans Erichsen ble kalt «Hvervingen» etter at han var «gevorben» soldat. – I 1845 ble Hans Erichsen gift med Anne Hansd. fra en plass under Haga i Østre Bærum. Hun var født i 1814. Foreldrene var Hans Olsen og Kari Olsd., som heller ikke var gift. Forlovere for paret var omgangsskolelærer Ole Olsen og Peder H. Bjerke.

Ekteparet fikk ett barn Berte, født på Kampen i 1847, og døpt i Tanum kirke. Faddere var Helene Svendsd. Kampen, Andrine Olsd. Guriby, Hans Olsen Kampen, Hans Guttormsen Åmot og Martin Larsen Kampen. – Ekteskapet fikk en brå slutt, da Hans Erichsen døde i 1847, 34 år gammel. Han kom fra byen, og da han skulle klyve over gjerdet, falt han og brakk nakken. – På husmannsplassen Vestbråtan er hans navn knyttet til en olle som heter «Hverving-ølla» .

Husmannen Hans Erichsen døde som nevnt i 1847. Tidligere eier av Danielsbråtan, Ole Nilsen døde samme året. Sønnen Hans Olsen fradelte husmannsplassen Vestbråtan eller Thomasrud i 1847, og solgte plassen til Paul Knutsen. I 1852 kjøpte Thore Eriksen plassen Thomasrud for 200 spesidaler.

I 1856 fikk Thore Eriksen kjøpt den del av Vestre Kampen, som lå opp til Thomasrud. Plassen Thomasrud hadde han kjøpt før. Eiendommen Thomasrud, gnr. 107, bnr. 2 og Kampen, gnr. 107, bnr. 3, er den Marit Kampen eier i dag.

I 1865 var Thore Eriksen selveier og gårdbruker på Kampen. Han var 4 2 og hans kone Maren Larsd. 31 år. De hadde 4 barn, Erik 13, Marie 9, Laurense 6 og Andrine 2 år. – På gården Kampen var det i 1865, 1 hest, 5 kyr, 5 sauer og 1 gris. De sådde 1/2 tønne bygg, 1/2 t. havre og satte 4 t. poteter.

Thore Eriksen var i 1875 selveier og gårdbruker på Thomasrud (Kampen) . Han var 52 og kona Maren Larsd. 41 år. Sønnen Erik hjalp faren. Hjemme var forøvrig Laurense 16, Andrine 12, Helena 8, Kirsten Mathilde 5 og Johan 3 år. Sønnen Martin, som senere ble eier av gården, ble født i 1877.

I 1888 var Thore Eriksen død, og boet sto som eier. Hans enke Maren Larsd. bodde på gården sammen med 3 ukonfirmerte barn. Datteren Marie Thoresd. var gift med gårdbruker Kristian Martinsen, Nord-Amot. – Maren Larsd. giftet seg for annen gang med Ole Martinsen, Nord-Amot. Han var bror til gårdbruker Kristian Martinsen.

I 1902 overtok Martin Thoresen gården Thomasrud, Kampen, gnr. 107, bnr. 2 og 3 . Hans mor Maren Larsd. var død. Sammen med søsteren Mathilde drev de gården i årene fremover.

Ole Martinsen Kampen flyttet senere ned til Nord-Åmot. Han bygde seg en stue sørvest for gården, «Ole-Kampenstua» . En tid etter at søsteren Mathilde døde, giftet Martin Thoresen Kampen seg med Olga Annette Skøien. Hun var enke med 4 barn, som alle flyttet til Kampen.

Martin Kampen og kona Olga Annette fikk 2 barn, tvillingene Åse og Marit, født i 1941. Martin Kampen var da 62 år.

Barna av konas første ekteskap giftet seg og flyttet ned til Lommedalen. Sønnen Yngvar Skøien bygde hus ved Åmot.

Martin Kampen var en flink gårdbruker og skogskar. Han var ivrig idrettsmann og jeger. Mange turfolk kom til Kampen, som ble et kjent utfartssted. Familien drev servering – en tradisjon som fortsetter.

Martin Kampen ble 93 år og døde i 1970. Hans kone Olga døde i 1972. Datteren Ase var gift, men døde i ung alder.

Marit og hennes sønn Terje Martin driver gården og utfartsstedet i 1990. I dag er det god vei til Kampen. Turløyper i flere retninger går ut fra Kampen.

Translate »