Melodi: Sangen har lysning
Storbygd og herrebygd var du da skogen
mørknet ditt lende, hvor gårder lå spredt
ruvende, svære, før øksen og plogen
lysnet dig, jevnet dig, bygde dig tett.
Tettere, tettere, slik at du ikke
lenger er gårdsbygd, men tusen-hjems-land.
Slik at du glemte de eldgamle skikke
som engang høvet, men ikke går an.
Nå når du næsten er forstad til byen,
nå går jo livsnerven din gjennom den.
Nå kommer velferden ikke fra skyen
Vestbanen triller den time-visst hen.
Nå er det ikke om vidder det gjelder
Nå bær du hagebruk mere enn eng.
Ikke med «mål» men med meter du teller:
blomster og frukttrær og grønnfor i seng.
Slekten ved gården er beste verdien
men også andre slags yrker skal frem:
Finns ikke storvei, så bruker du stien
Den fører også til hjem efter hjem.
Opover dalene, utover landet
bonde ved bonde tungt sliter med jord.
Bærum, du fagre, ved åsen og vannet,
du har en opgave like så stor.
Du skaffer sundhet til dem som må streve
hele sin dag mellem vegger og tak,
den som hos dig først begynner å leve
det er ikke bygde men folkesak.
Bærum, du er ikke storbygden lenger,
smålotter har du nå gjort av din jord.
Men kanskje Norge dig allermest trenger:
fedrelandstanken i egnehjem gror.
Barbra Ring
År?
