Egen melodi
Her i Bærum bygd har jeg hjemme,
og så fagert sted finnes ei,
å nei aldri kan jeg vel glemme
sjø og strand, skog og mark og hei,
Oslofjorden blinker i det fjerne,
som en kjempe reiser Kolsås sig;
skjønne Bærum, mitt hjem, jeg vil verne,
jeg vil ære og elske dig.
Men en dag jeg seilet vil heise,
jeg vil ut og frem, jeg vil op,
ut i verden, ut vil jeg reise,
ingen hindring skal sie stopp.
Men til ferden må jeg våben samle,
for jeg vet at livet er en strid –
ja, så sier i al fall de gamle,
for slik var det i deres tid.
Kanskje verden en gang blir bedre,
når vi unge får slippe til,
og de gamle skal vi nok hedre,
selv om vi noe annet vil.
Mot vårt merke vil vi oss da vende;
se på hjorten – ung, sterk og fri!
Den ærverdige asken der henne
er de gamle, men hjorten vi!
Teksten er skrevet av Josef Faaland som var lektor i fransk på Stabekk høiere Almenskole.
Musikken er skrevet av dirigent Ragnvald Graff. Notene finnes på Bærum bibliotek.
1930-tallet?
