24. september 1991 endret musikkverdenen seg nærmest over natten, da Nirvanas andre album Nevermind ble utgitt. Brått ble grunge og alternativ rock populært blant en stor skare av musikktilhengere, og slike album ble storselgere og havnet på hitlistene.
Tretti år senere er albumet like relevant og heftig som dagen det kom. Musikkavdelingens andrefiolin Bent Inge husker fortsatt kvelden da han for første gang hørte «Smells Like Teen Spirit» utenfor radioen, da han (som egentlig var altfor ung) var på et utested i Stavanger i romjula samme år. Det han ble vitne til da åpningsriffet ble kastet ut av høyttalerne foran dansegulvet, kan best beskrives som et plutselig kaos av armer og hoder og bein og ølglass som beveget seg ukontrollert på måter man ikke skulle tro var mulig for en menneskekropp; hele utestedet gikk rett og slett ut av sitt gode s(k)inn den kvelden i møtet med den musikalske råskapen til Nirvana. Siden har mange latt seg inspirere av både Nirvana og andre band innenfor den alternative rockescenen på 90-tallet. Vi hyller albumets trettiårsjubileum med noen ord fra et tidligere blogginnlegg av musikkmaestro Jo:
Fra blogginnlegget «1991 – Året som rocket ved rocken»
Det er liksom ikke mulig å snakke om 1991 og puddelrockens fall uten å nevne Nevermind. Da Nirvana slapp sitt andre album, Nevermind 24. september 1991, forsto plateselskapene umiddelbart at dette var «the new sound of rock’n’roll». Det ikoniske riffet til «Smells Like Teen Spirit» åpner dette knallsterke albumet, som inneholder klassikere som «In Bloom», «Come As You Are», «Breed», «Lithium», ok, jeg skjønner at jeg egentlig kan ramse opp hele albumet, så jeg stopper der. Plata er produsert av Butch Vig, også kjent som trommis og kreativ kraft i bandet Garbage. Butch Vig ga Nirvana et enormt sound på Nevermind, ved hjelp av såkalt dobbeltacking. Å spille inn samme vokal eller gitarriff flere ganger og legge det oppå hverandre. Selv om dette var standard innspillingsteknikk i 1991, mente Kurt Cobain at dette var juks og ikke «ekte nok». Butch Vig måtte derfor gjentatte ganger minne Kurt på at John Lennon ofte doblet sin vokal på platene til The Beatles. På gitardelene lurte han noen ganger Kurt til å tro at han hadde spilt feil, så de måtte spille inn delene på nytt. Slik ble gitar og vokal doblet på Nevermind og den massive lydveggen av teenage angst var et faktum. Trykk her for å lese hele blogginnlegget!
Classic Albums «Nevermind»
Hvis du ønsker å vite mer om Nevermind og innspillingen med Butch Vig, vil jeg på det sterkeste anbefale Classic Album DVD-en om Nevermind. Hele Classic Album-serien er meget solid håndtverk og det gjelder også denne. Du får bli med Butch Vig i studio når han forteller og viser frem innspillingsspor og detaljer i produksjonen. Bakgrunnsstoff, liveklipp og intervjuer med Dave Grohl og Krist Novoselic gir deg hele historien om Nirvanas Nevermind. Trykk her for å låne denne filmen!
Trykk her for å låne CD-er med Nirvana!
