Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg vi alle ser opp,
lengter vi til sol og sommer, for å hvile på din topp.
Rundt din fot der bygden hviler, hus og hjem de reiser seg,
hen til deg vi alle iler hvor det fins en liten vei.
Når vi fra din høyde skuer, ut mot hav og ut mot strand,
tenker på de gamle tider, den gang varden på deg brant.
Når du setter på deg hatten, er du mørk og gram i hu,
du er bygdens barometer, regn du venter i et nu.
Sagnet sier at du skjuler vikingskip i Kolsås myr,
i fra den gang havet vasket vrak og den tids skipsutstyr.
Alle de som naturen elsker, vern om klippens stolte bo,
ut fra byens larm og leven, på dens rygg vil finne ro.
Kolsås, Kolsås, fagre klippe, til deg ser vi alle opp,
mangt et minne vi vil finne fra den gang vi søkte opp.
Skrevet av Johan Halvorsen, Jar gård, ca. 1927/28
