Ni no Kuni ll: Revenant Kingdom
Da jeg oppdaget det japanske animasjonsstudioet Studio Ghiblis filmer på Platekompaniet i Tromsø i 2006 ble jeg fullstendig frelst. Jeg kjøpte alle filmene jeg kom over, og fikk de ansatte i butikken til å spesialbestille de som kunne spesialbestilles. Jeg har alltid vært en tilhenger av magiske verdener, et resultat av en far som oppfostret meg på tegneserier som «Alvefolket» og bøker av Thore Hansen og Ursula K. Le Guin. Men Studio Ghibli revolusjonerte både magi og film for meg. Det føltes som om Hayao Miyazaki, Isao Takahata og resten av gjengen laget filmer kun for meg, de skjønte bedre enn meg hva jeg drømte om å se.
Da Studio Ghibli i 2013 slapp spillet «Ni no Kuni: Wrath of the White Witch» var jeg nær ved å kjøpe PlayStation 3 utelukkende for å spille det, men klarte å la være. Heldigvis kom oppfølgeren «Ni no Kuni ll: Revenant Kingdom» til PlayStation 4 i 2018. «Ni no Kuni ll» er et rollespill der du følger unge kong Evan Pettiwhisker Tildrum av kongeriket Ding Dong Dell. I det den gamle kongens rådgiver kupper Evans kongerike dukker Roland opp av løse luften. Roland er en president fra vår verden, som på mystisk vis teleporteres til Ding Dong Dell. Sammen unnslipper Evan og Roland fiendens klør og legger ut på leting etter et nytt kongerike til Evan. På veien møter de mange hjelpsomme og noen mindre hjelpsomme vesener. Her kommer Studio Ghibli-humoren virkelig til sin rett. Evan møter blant andre Pugnacius, som er hersker i et av de andre kongerikene. Han er selvfølgelig en mops, og han svindler folket sitt gjennom riggede terningspill. De som havner i gjeld, og det er nesten alle, blir forfulgt av noen grusomme kråkefugler som med jevne mellomrom skriker «U O ME!»
I spillet styrer du Evan og et varierende utvalg av hans hjelpere gjennom et hovedoppdrag og flere valgfrie sideoppdrag. Du skifter mellom å reise fra sted til sted og slåss med monstre du møter på veien, og å oppholde deg i diverse kongeriker. Jeg hadde skyhøye forventninger til dette spillet, men ble likevel positivt overrasket over variasjonen i det. Hver gang jeg trodde jeg hadde skjønt hva spillet gikk ut på, ble et nytt element introdusert. I det ene øyeblikket må du løse tre oppgaver for en bibliotekar for å få et lånekort, i det neste bygger du opp ditt eget kongerike med bygninger du tenker er viktige, og velger hvem som skal jobbe hvor og hva som skal forskes på.
Og så kommer vi til musikken. Mange av Studio Ghiblis filmer har soundtrack komponert av Joe Hisaishi, og Hisaishi har også laget musikken til «Ni no Kuni ll». Musikken kler spillet godt, og hvert kongerike har sin særegne musikk. I kongeriket Goldpaw (der Pugnacius svindler innbyggerne sine) høres musikken ut som en slags blanding av Ghibli og en David Lynch-film. Fantastisk! Det eneste jeg kan klage på er at musikken blir litt ensformig hvis man oppholder seg lenge på samme sted.
«Ni no Kuni ll» er helt tydelig et Studio Ghibli-spill. Selv om ingen av karakterene i spillet er hentet fra noen av filmene deres, har mange av dem trekk man kjenner igjen. Historien er engasjerende og morsom. Balansen mellom scener med historiefortelling der du som spiller bare skal sitte og se på, og scener der du selv må trykke på knappen for å komme til neste scene, er god. Jeg har fulgt nøye med på historien og gjort mange små sideoppdrag. Ofte har karakteren min bare blitt stående stille mens jeg snurrer kameraet rundt og rundt for å ta inn over meg de fantastiske omgivelsene. Jeg har spilt på enkel vanskelighetsgrad og har nesten ikke tapt en eneste kamp, så hvis du vil ha en utfordring anbefaler jeg å justere innstillingene.
Du kan spille «Ni no Kuni ll: Revenant Kingdom» på PlayStation 4 eller på PC. Eller du kan bestille spillet fra Bærum bibliotek
Jeg er forresten langt fra den eneste som har et nært forhold til Studio Ghiblis filmer, for noen uker siden skrev kollega Elin et innlegg du kan lese her om Studio Ghibli på Netflix. Der finner du blant annet en «Ni no Kuni»-film.
