Mektig ligger landet der ved sjøen,
bak kneiser Kolsåstoppen stor.
I vinterkulden glitrer det i snøen,
ved Sankt Hans tid står blomstene i flor.
Små øyer speiler seg i fjorden
ved Middagsbukta legges båten bi.
I Fossumåsen beiter sauehjorden
og Bærumsmarka tilbyr stille sti.
Tar du en tur til Sarbuvollen
og følger sti langs sjøens rand,
kan du om våren nyde blåveiskollen
med blått i blått og gule løvetann.
Ingen vet når første mann og kvinne
kom vandrende og satte bo.
Men mange spor er det å finne
fra Kalvøya til Frysja bro.
Kloke menn lot fabrikker bygge,
der skar de tømmer, de støpte jern.
De mettet munner og folk ble trygge
til Bærum kom de fra nær og fjern.
De kom til fots og med Diligencen
fra hovedstaden og Drammens by.
Vekst og velstand var konsekvensen
for mange ble det en start på ny.
Men kjerrevei og Diligence forsvinner
og landskap ryddes fot for fot.
Med håndkraft legges de første skinner
på sviller innsatt med kreosot.
Snart damper loket på blanke skinner
og trelast fraktes fra Granfos brug.
Høvikglass blir en verdensvinner,
på Grini mølle males bygg og rug.
Kalksten brytes til meislens klang
og dynamitteksplosjonens drønn.
Mang en økt ble nok tung og lang
for både far og sønn.
Fra kalkfabrikken steg røken stille,
i ovnens nærhet ble gresset grått.
Produktet skulle på kjerrer trille
til Akershus og til Linstows slott.
De store kunstnerne søkte sammen
slik de gjør det den dag i dag.
Gården Fleskum ble selve rammen
for det ypperste i sitt slag.
Den store maleren Claude Monét
fant vinterværet for kaldt.
Men ble på Bjørnegård lenge nok til at
Kolsåstoppen ble malt.
Med verdenskrigen kom hårde tider
lite arbeid var det å få.
Men noen tenkte at, jo omsider
kan flyplass bygges der utmark lå.
Ved nødsarbeid gjennom mange år
ble mat på bordet trygget.
med krumme rygger og trillebår
ble Fornebu utbygget.
I nittiåtte ble alt så stille.
Det siste flyet tar farvel.
Nå høres lerken slå sin trille
i denne Bærums naturjuvél.
Bærum tjener som en modell
for samfunn i harmoni.
Her trives små og store vel
slik tror vi det skal forbli.
Vi elsker bygda, vi elsker byen.
Her vil vi leve, her vil vi dø!
Når solen glader sees gull på skyen
og sjøen danser en pas de deux.
Skrevet av Bjarne Hattestad 2012
Gjengitt med tillatelse fra Bjarne Hattestad
