Høvik Lampefabrikk
De første petroleumslampene som kom i bruk her i landet, var innført fra utlandet. Høvik Glasverk var det første i Skandinavia som begynte å produsere lampeglass, og i 1876 startet Verket, etter initiativ fra verkseier Berg, en egen lampefabrikk. I begynnelsen ble det særlig laget lampeføtter, samt lakkert eller behandlet innkjøpte lampeføtter, hengere, brennere osv. Det første støperiet var for sink og hardt bly til lampeføtter og hengere. Seinere ble det bygget jern- og metallstøperi, galvaniserings- og blikkenslagerverksted.
I glassliperiet ble slipesteinen i den første tiden drevet med fotkraft. Da produksjonen ble utvidet til alt slags glass for belysning, krevdes større sliperi og maskinkraft, og dampkraft ble tatt i bruk. I 1908 ble dampen avløst av elektrisk kraft til å drive maskinene.
Vi synes kanskje at parafinlamper gir et dårlig lys, mest egnet for hyttekos. Den gang lampene var nye på markedet, virket lyset som kom fra dem svært sterkt i forhold til de gamle tranlampene. Petroleumslampene ble en salgssuksess, og Høvik Lampefabrikk ble ledende på markedet. 1870-åra var en periode med høykonjunktur, man eksporterte også mye til Sverige, helt til mellomkrigsloven satte en stopper for eksporten i 1897.
Fra 1880-åra var det vanlig å etse inn kundens monogram på lampekuplene, og lage mattede kupler. Fra århundreskiftet begynte man å etse inn bilder i tillegg, malte og innbrente bilder på lampeglasset ble også brukt.
Fra Bærum – en bygd historie : Høvik verk av Th. Jøssing Bind 2
Lampefabrikken, som den kaldes, begyndte i juli 1876. Fra først av blev der arbeidet særlig lampeføtter samt lakeret, bronceret, verneret eller paa anden maate oppudset tilsendte lampeføtter, hængere brændere m. m. Det første støperi var for sink og haardt bly til lampeføtter og hængere. Noget senere blev der bygget jern- og metalstøperi, galvanisereri og blikkenslagerverksted. Produktionen blev utvidet til at omfatte flere og fleremetaldele for de forskjellige slags lamper. I 1886 har Lampefabrikken indsendt varer for ca. 160 000 kr. og i 1896 for en god kvart million.
Ophævelsen av mellemriksloven i 1897 har ogsaa bevirket en delvis forandring i Lampefabrikkens produktion. Fra den senere tid findes opført en mængde forskjellige numre av lampeføtter, gulvlamper, etagerer, væglamper, lampetter, hængere — fra smaa traadhængere med bfikskjærmer til temmelig store og kostbare for elektrisk lys — kandelabrer og vældige lysekroner for kirker og diverse offentlige bygninger, men ogsaa meget som ikke ved kommer belysning, som hjemmesparebanker, gaterister, forvarmere, gasovner, kaffekjeler og vandlaaser for kloakledninger, loddelamper og stekeovner.
I 80-aarene blev der bygget et litet mekanisk verksted, som senere er betydelig utvidet, saa det nu har høvl-, bore- og dreie-maskiner av forskjellig slags. Til verket hører ogsaa snekkerverksted og smie. Drivkraften for lampefabrikken er ogsaa litt efter hvert gaat over fra damp til elektricitet. I 1913 bruktes 83 hk. til 12 motorer.»
Lamper ved århundreskiftet
Salget av parafinlamper stagnerte i slutten av 1890-tallet. Århundreskiftet betydde en dramatisk omstilling fra gammel til ny belysning. I årsberetningen for 1899 heter det: «Omsætningen af Lamper aftager imidlertid Aar for aar paa grund af Innførselen af elektrisk Lys og forbedrede Gaslamper». Man prøvde allikevel å holde produksjonen oppe ved å prøve seg på nye artikler, men uten å lykkes helt i begynnelsen. I 1901 gjennomgikk Høvik Lampefabrikk en krise som betydde tilbakeslag for omsetningen. Etter dette tok det seg opp, med stadig flere bestillinger på lampeartikler tilpasset den nye tid.
Reklamefilm for Høvik lamper.
Presentasjon av 5 ulike typer vegglamper i glass og metall. 1957. Manus og regi: Arvid Skauge. Fra bokhylla.no
Presentasjon av 5 ulike typer vegglamper i glass og metall. 1957. Manus og regi: Arvid Skauge (Bruk firefox eller explorer) Fra bokhylla.noI lampeglasshytta ble det i 1906 produsert lampeglass, beholdere, kupler, fra små nattlamper til kupler og skjermer til elektriske lamper på ca. 500 mm i diameter. Salgskatalogene for Christiania Glasmagasin viste et utall av modeller i forskjellig utførelse.
Etter krigen, som for Verket betydde militær beslagleggelse, var markedet voksende. En generell optimisme og fornyelsesiver, samt gjenoppbygging Nord-Norge, øket behovet for lamper. Dette gjorde at lokalene ved Høvik Lampefabrikk ble for små og umoderne, og ledelsen så seg om etter nye lokaler. 1971-72 betydde slutten på lampeproduksjonen på Høvik Verk. Da flyttet produksjonen til Halden, og endret navn til Høvik Lys.
