Flasker og lamper

Hensikten med det første glassverket var å selge buteljer. Etter en litt dårlig start med lite vakre produkter lå produksjonen ned en tid, men flaskeproduksjonen ble tatt opp igjen i 1871.  Etter at bryggeriene i Christiania begynte å lage bayerøl etter egen oppskrift, og etter som den norske befolkning ble mer «drikkfeldig»,  gikk flaskeproduksjonen ved Høvik Glasverk for fullt. Allikevel begynte andre glassprodukter å utgjøre en større av produksjonen. På 1860-tallet kom overgangen fra tranlamper til parafinlamper, og glasshytta som åpnet i 1874 satset på lampeglass. Elektriske lamper var i anmarsj, og etter storbrannen i 1875 var det hvittglasskupler som overtok.

Glasavdelingen fra 1876
(Fra Bærum – en bygd historie : Høvik verk av Th. Jøssing Bind 2)

Som tidligere nævnt blev Flaskehytten indrettet for fabrikation av glas til lamper, mens den tidligere Lampeglashytte blev ned lagt. Produktionen for 1876 var især flat* og rundbrænderglas, beholdere for bord*, hænge* og væglamper, kantineflasker, klukflasker o. s. v. til et beløp av ca. 85 000 kr. Noget senere begyndte man at arbeide skjærmer og tildels beholdere av hvitt glas, opal og albatrin.
I 1886 levertes produkter for godt 130000 kr., og i 1896 er man naadd op i en kvart million. Da endel av glasset blev sendt til Sverige, bevirket ophævelsen av mellemriksloven i 1897 nogen omlægning av glasproduktionen.

Man bygget derfor i 1898 en ny glashytte, som blev kaldt Smaaglashytten, og hvor man producerer alle slags drikkeglas, karafler, mugger, frugt* og konditorvaser, syltetøiskaaler, salatboller, osteklokker, smørkander, reiseflasker o. s. v. En stor del av disse varer blir presset eller ogsaa slipt.
I Lampeglashytten producertes i 1906 lampeglas, beholdere, kupler — fra de smaa til natlampen «Lilleput» til elektriske kupler med omtrent 500 mm.’s diameter — lampeskjærmer til over 500 mm.’s diameter, foruten diverse andre glassaker. Glasproduktionen hadde da tilsammen en værdi av nær en halv million kroner.
I 1910 blev der bygget en ny glashytte, som kaldes Flaskehytten. Der produceres flasker — ikke buteljer — fra 2,5 gram til 10 000 gram i forskjellige numre og med forskjellige farver. Til glasavdelingen hører ogsaa glassliperiene, ætseri og pakrum.
Sliperiene.
Fra den første begyndelse i 1877 med «sparkestener» gik man straks over til dampkraft, som fra 1908 litt efter hvert er avløst av elektrisk kraft. I 1916 er i glasavdelingen benyttet 49 hk. til 10 motorer.
Ætseriet.
Allerede i 80-aarene forsynte man efter ordre lampeglas med vedkommende kundes monogram. Kupler blev ogsaa dengang sandmattet, dels helmattet, dels figureret. Fra omkring 1900 er ætsningen betydelig utvidet, saa man nu ætser ind hele billeder, især paa skjærmer. Paa endel glas blir der malt og indbrændt billeder. At følge interesserte og utholdende fremmede gjennem glasavdelingens forskjellige verksteder er ofte et langvarig arbeide. Særlig vækker glaspusternes behandling av det varme glas megen forundring.»

Glass

«Småglass»-produksjon var også en bærebjelke i glassproduksjonen ved Høvik Glasverk.

Det ble levert forskjellige sorter drikkeglass til Christiania glassmagasin, som Hadeland Glasverk gjorde. Det var en lang prossess som førte fram til det ferdige glasset, og glasspusterne var rene kunstnerne. Glasset (ikke bare småglass, også lampeglass) ble fremstilt av arbeidslag på 2 voksne og to smågutter. Glasspusterne, som var formenn, sto på en plattform rundt smelteovnen. En mann sto rett bak ham og rakte ham røret med glassmassen på, og nedenfor sto en gutt som fuktet formen. Til slutt kom en gutt som tok imot det ferdige glasset og bar det bort til kjølerommet. (beskrivelsen hentet fra Myhre: Høvik Verk skole 1873-1973)

Pressglass

(Fritt etter Jens W. Bergs forord i «Merket pressglass fra Høvik Glasverk 1899 -1933»)

Konditorvase i glass fra Høvik Verk . Dette er merket pressglass, ettertraktet for samlere.

Det moderne pressglass ble utviklet i England og U.S.A. omkring 1820-åra. Det var en like stor nyvinning som oppfinnelsen av blåserøret i romertiden for 2000 år siden. Å presse glass ned i en form har egentlig sin opprinnelse i Det Nære Østen ca. 1500 f.Kr. Pressing foregår ved at et stempel (en mal) føres ned i en metallform, slik at den varme glassklumpen presses opp mellom formen og stempelet. Selv om teknikken opprinnelig er fra Østen, skjedde utviklingen i Amerika.

Fordelen med pressglass var at «vanlige folk» hadde råd til det, samtidig som det så «fint» ut. Opplæringstiden for presserne var ikke like lang som for glasspusterne, og lønna var lavere. Til Norge kom teknikken på 1860-tallet, og 10 år etter ble mesteparten av pressglassproduksjonen flyttet til Høvik.

I 1876 skilte Glassavdelingen og nyopprettet lampeverksted lag, og den tidligere lampeglasshytta ble nedlagt. flaskeproduksjonen ble nedlagt i 1877.

Produktene fra Høvik glassverk, som for andre deler av Verket, er blitt samleobjekter.

Fra bibliotekets samling

Merket pressglass fra Høvik Glasverk 1899 – 1933

Høvik glassarbeiderforening 25 års beretning

Translate »