Endelig trikk til Bærum!

Jernbanen ble etablert med smalspor gjennom Bærum fra Kristiania til  Drammen i 1872, Drammensbanen.  Strekningen ble straks meget populær og ved århudreskiftet ble det registrert ca en million reisende mellom Kristiania og Sandvika.  Boligutbyggingen økte i Vestre Aker og Bærum og befolkningstettheten skapte enda større press på lokaltrafikken innen Bærum og mellom Kristiania og Bærum .  Enkeltspor på jernbanen  ble etter hvert utvidet til dobbeltspor, normalspor og elektrifisering av anlegget.  I tillegg var behovet for en  bedre kommunikasjonen i Vestre Aker og i det indre av Bærum bare blitt større.   Nå var ønsket stort  om en ny trase som ikke fulgte  den allerede eksisterende jernbanelinja.  Sporveisdrift ble derfor anbefalt  og A/S Kristiania Elektriske Sporvei fikk konsesjon på sporveisdrift.   Arbeidet ble satt i gang og  strekningen  Skøien – Lilleaker skole sto ferdig i 1919.   Lilleakerbanen var nå satt i drift.  For å få litt fart på sakene i Bærum, vedtok kommunen å avstå gratis grunn og bekoste anlegget i marka.  Konsesjonen ble etter hvert utvidet til å gjelde strekningen fram til Presterud ved Bekkestua, senere også til Haslum.  Anleggsarbeidet kom raskt i gang.  Det var få problemer forbundet med å anlegge linja, kun en fjellskjæring ved Jar og en stor fylling ved Tjernsrud som kompliserte  arbeidet noe.    Fra 1. juli 1924 ble banen forlenget til Bekkestua.  Stasjonen lå på Presterud, men fikk navnet Bekkestua stasjon og banen har nå fått navnet AS Bærumsbanen.  Fra 3. november videreføres linja videre til Haslum og  15. juli 1925 får Bærumsbanen konsesjon på forlengelse fram til Kolsås.    Planen var å forlenge banen via Bærum sykehus og frem til Løken gård ved Kolsås. Grunnet dårlig økonomi ble det valgt en rimeligere trasé ca. en kilometer nordøst for Bærum sykehus. Bærumsbanens endestasjon ble Kolsås og traséen ble åpnet 1. januar 1930.  Fra 1936 overtar Bærumsbananen kjøringen på Østensjøbanen, som trafikkerte Oslo øst og sentrum.. Fra 1937 fikk vi gjennomkjøring fra Kolsås i vest til Oppsal i øst.  Dette ble Oslos første øst-vest forbindelse.

Motorvogn Bærumsbanen

Bærumsbanen. Motorvogn og tilhengervogn. 1924

Dobbeltspor ble ferdig og åpnet 23. desember 1942.  Tilknytningslinjen Jar – Sørbyhaugen (holdeplass på Røa-banen i Oslo) ble banen åpnet og togene til Kolsås ble kjørt på denne linjen, som fikk navnet Kolsåsbanen som en del av A/S Bærumsbanen, overtatt av Oslo Sporveier i 1971.  Banen var under gradvis ombygging i flere år og ble ferdigstilt med full T-banestandard til Kolsås stasjon i 2014.

Søk i bibliotekets bilder fra BærumsbanenSøk i bøker 

Bærumsbanen

Ansatte ved Bærumsbanen. 1929

«Det største arbeidet var en fjellskjæring ved Jar og en stor fylling over
Lysakerelva. Et uhell forsinket også arbeidene en del. Linja skled ut ved Tjernsrud hvor det var en myrstrekning. Her måtte linja legges lenger inn på fast fjell og man fikk en forholdsvis bratt kurve. Linja ble bygget dobbeltsporet og som anleggslokomotiv ble benyttet  gamle Union-motorvogner fra «Blåtrikken».
Fra : Strandholt, Thorleif: A/S Kristiania elektriske sporvei, Lilleakerbanen, åpnet 9. mai 1919, overtatt 1924 av A/S Bærumsbanen, A/S Akersbanerne, stiftet 7. juni 1917, Østensjøbanen, åpnet 18. desember 1923, som opphørte/overtatt 1949 av A/S Bærumsbanen, stiftet 1. mai 1924, som ble overtatt 1971 av A/S Oslo sporveie.  
Les e-boka

Jar stasjon

Bærumsbanen ved Jar stasjon. 1929

 

Translate »