Jernbanen
I 1872 etablerte jernbanen smalsporet togstrekning mellom Kristiania og  Drammen.  Strekningen ble straks meget populær og mange benyttet seg av det nye reisetilbudet.  Som en følge av det økte også utbyggingen av områdene i Aker og Bærum. Sterk befolkningsvekst og økt boligutbygging økte også presset på lokaltrafikken innen Bærum og mellom Kristiania og Bærum.  Ved århudreskiftet ble det registrert ca. en million reisende mellom Kristiania og Sandvika.

Sporveisdrift
For å kunne utvide kapasiteten på togene, ble jernbanesporene etter hvert ombygget til dobbeltspor og i 1922 ble togene  elektrifisert. Siden jernbanelinja  stort sett fulgte sjøen ut til Sandvika, dekket den behovet for dem som bodde langs denne strekningen.  Det var forøvrig et et sterkt ønske om også å bedre  kommunikasjonen i de indre delene av Bærum og Vestre Aker.  Derfor gikk man i 1915  inn for en utvidelse i form av sporveisdrift og  A/S Kristiania Elektriske Sporvei fikk konsesjonen .  Nå skulle større områder av de to kommunene dekkes av sporveisdrift.  Arbeid med spor og kabler ble satt i gang fra «Blåtrikkens» endepunkt på Skøien og til Lilleaker skole, nær grensen til Bærum, og strekningen sto ferdig i 1919.  Banens offisielle navn ble Lilleakerbanen.

Utvidelse til Kolsås
I Bærum gikk utbyggingen tregere.  Fart på sakene ble det først da kommunen vedtok å avstå gratis grunn og bekoste anlegget i marka. Det ble gitt  konsesjon fram til Presterud ved Bekkestua, senere også fram til Haslum.  Anleggsarbeidet kom raskt i gang.  Å anlegge linja gikk fint, kun en fjellskjæring ved Jar og en stor fylling ved Tjernsrud kompliserte arbeidet. Fra 1. juli 1924 ble banen forlenget til Bekkestua.  Stasjonen lå på Presterud, men fikk navnet Bekkestua stasjon og banen endret navn til AS Bærumsbanen.  Fra 3. november blir linja videreført til Haslum og  den 15. juli 1925 fikk Bærumsbanen konsesjon på forlengelse fram til Kolsås.    Planen var å forlenge banen via Bærum sykehus og fram til Løken gård ved Kolsås. Grunnet dårlig økonomi ble det valgt en rimeligere trasé ca. en kilometer nordøst for Bærum sykehus. Bærumsbanens endestasjon ble Kolsås og traséen ble åpnet 1. januar 1930.

Fra øst til vest
Fra 1936 overtar Bærumsbanen også kjøringen på Østensjøbanen, som trafikkerte Oslo øst og sentrum, og koblet Lilleakerbanen og Bærumsbanen til Østensjøbanen ved å etablere et samband tvers gjennom byen. Dette ruteopplegget fikk navnet Lilleaker-Østensjøbanen. Fra 1937 fikk vi gjennomkjøring fra Kolsås i vest til Oppsal i øst.  Dette ble Oslos første øst-vest forbindelse.

T-bane
Linjen ble utvidet til dobbeltspor i 1942.  Tilknytningslinjen Jar –  Sørbyhaugen (holdeplass på Røa-banen i Oslo) ble åpnet og banen til Kolsås og ble kjørt på denne linjen.  Den fikk navnet Kolsåsbanen som en del av A/S Bærumsbanen og ble overtatt av Oslo Sporveier i 1971. Banen var under gradvis ombygging i flere år og ble ferdigstilt med full T-banestandard til Kolsås stasjon i 2014.

Søk i bibliotekets bilder fra BærumsbanenSøk i bøker 

Bærumsbanen

Ansatte ved Bærumsbanen. 1929

«Det største arbeidet var en fjellskjæring ved Jar og en stor fylling over Lysakerelva. Et uhell forsinket også arbeidene en del. Linja skled ut ved Tjernsrud hvor det var en myrstrekning. Her måtte linja legges lenger inn på fast fjell og man fikk en forholdsvis bratt kurve. Linja ble bygget dobbeltsporet og som anleggslokomotiv ble benyttet  gamle Union-motorvogner fra «Blåtrikken».
Fra : Strandholt, Thorleif: A/S Kristiania elektriske sporvei, Lilleakerbanen, åpnet 9. mai 1919, overtatt 1924 av A/S Bærumsbanen, A/S Akersbanerne, stiftet 7. juni 1917, Østensjøbanen, åpnet 18. desember 1923, som opphørte/overtatt 1949 av A/S Bærumsbanen, stiftet 1. mai 1924, som ble overtatt 1971 av A/S Oslo sporveie.  
Les e-boka

Jar stasjon

Bærumsbanen ved Jar stasjon. 1929

 

Translate »