(Tidligere års anbefalinger: 1, 2, 3, 4)
A Quiet Place
En av fjorårets store skrekksuksesser med den sjeldne suksessingrediensen – et originalt og effektivt konsept. Monstre (romvesner?) er overalt på jorden. De er blinde, men har utmerket hørsel. Noen få mennesker klarer å overleve – de som klarer å holde seg helt, helt stille. En liten familie snakker med tegnspråk og har sikret seg så godt de kan. Men hvor lenge kan et menneske klare seg uten å lage en eneste lyd?
The Endless
Dette er uavhengig film med lavt budsjett, men filmskapervennene Bensen & Moorehead tar ikke snarveier for det. The Endless har gode effekter, vakre bilder og en ambisiøs fortelling. Filmen handler om to unge menn som i ungdomstiden brøt ut av en merkelig, UFO-dyrkende sekt. Nå sliter de med ettervirkninger og i dårlig betalte jobber, og lillebror lengter tilbake til det trygge familielivet i sekten. Storebror, som husker litt mer, motsetter seg ønsket hans så lenge han kan men går etterhvert med på å reise tilbake bare for å «hilse på». De får en hyggelig velkomst, og det virker ikke som om noen er blitt eldre de siste ti åra. Men det blir verre når brødrene bestemmer seg for å reise hjem igjen.
Event Horizon
Alien er kanskje den beste og største science fiction-skrekken noensinne laget, og Event Horizon står helt klart i gjeld til denne klassikeren, men går mye lenger i å skildre ekte ondskap. Romvesenet i Alien oppfører seg jo, med litt godvilje, bare slik instinktene dens tilsier, men det stakkars mannskapet på skipet Event Horizon greier å snuble over noe direkte demonisk. Filmen handler om et redningsmannskap som skal forsøke å finne ut av hva som skjedde på skipet og om det er noen overlevende… Event Horizon er en drøy og besnærende skrekkfilm full av glitrende skuespillere som Laurence Fishburne, Sam Neill og Jason Isaacs. En urettferdig oversett 90-tallsjuvel.
It (2017)
Vi har nådd en ny topp i 80-tallsnostalgi, ikke minst på grunn av Netflix-serien Stranger Things, og en av barneskuespillerne derfra dukker også opp her i denne nyversjonen av Stephen Kings klovneklassiker. En gjeng unger som er langt fra de kuleste i klassen finner sammen, og begynner å undersøke en overnaturlig ondskap som virker å ha infisert den søvnige lille byen deres. Denne filmatiseringen er nok mer effektivt fortalt enn 90-tallsversjonen med Tim Curry, selv om vår nye klovnedemon Bill Skarsgaard ikke helt når Currys karismatiske høyder. Filmen er ikke perfekt, men absolutt en god popcornfilm å se i fellesskap.
Shape of Water
Er denne Guillermo del Toro-regisserte Oscarvinneren en skrekkfilm? Det kan det strides om, men det er i alle fall sant at den har et uhyggelig fiskemonster, og en fryktelig skummel statsansatt (spilt av karismabomben Michael Shannon) som vil gjøre alt for å fravriste fiskemannen sine hemmeligheter. Men mest av alt er den historien om en kvinne som har forsont seg med et stillferdig og beskjedent liv på samfunnets nederste stige, som oppdager både en jernsterk handlingskraft og varme nye følelser når laboratoriet hun vasker i begynner å huse Amerikas merkeligste statshemmelighet. Et sjarmerende overskuddsprosjekt fra en av vår tids mest særegne filmskapere.
Tenebre
Italiensk skrekkfilm har en lang og blodig tradisjon. Regissør Dario Argento ble etterhvert så populær at han begynte å lage engelskspråklig film, som denne thrilleren fra 1982, men beholdt sine italienske omgivelser og filmmannskap. Det innovative bandet Goblin står for en helt særegen musikk og handlingen foregår i et tidsriktig Roma. Vi møter en skrekkforfatter på turne i Italias hovedstad. Når han ankommer får han et brev hvor avsender påtar seg ansvar for et blodig mord, og takker ham for at han har inspirert ham til å fullføre disse handlingene. Det videre hendelsesforløpet drypper av blod, helt til seriemorderen blir avslørt.
Thelma
Denne norske filmen fant også frem til et internasjonalt publikum, og et sårt tiltrengt sjangertilskudd i vår hjemlige filmflora. Vi møter Thelma, en ung og ensom kvinne fra bibelbeltet som flytter til Oslo for å studere. På Blindern møter hun vakre Anja, og varme følelser oppstår. Konflikten i Thelma – på den ene siden det konservative kristenmiljøet hun er fra, og på den andre kjærlighet med en annen kvinne – utløser overnaturlige, skremmende krefter. Filmen er godt spilt og svært original, og forhåpentligvis inspirerer regissør Joachim von Trier flere hjemlige talenter til å satse på denne type grensesprengende historiefortelling.
28 Days Later
Vi er blitt rent bortskjemt med gode zombiefilmer de siste par tiåra. Denne filmen, fra 2002, er en av de tidlige eksemplene på den nye bølgen av monsterfilmer. Den skittenrealistiske regissøren Danny Boyle forestiller seg en verden hvor et forferdelig virus ved et uhell er blitt slippet løs på befolkningen. 28 dager etter ulykken våkner sykkelbudet Jim (spilt av kinnbeinkongen Cillian Murphy) fra et koma, men det er ingen sykepleiere, leger, eller andre pasienter på sykehuset han ligger. Han begynner å vandre og bildene av Jim alene i et tomt og forlatt London er sterke og sjokkerende. Etter hvert finner han noen andre overlevende, og de må slå seg sammen for å klare seg i denne brutale nye verdenen.
En amerikansk varulv i London
Dette er en kostelig 80-tallsklassiker med glitrende (og gørrete) praktiske spesialeffekter. To amerikanske backpackere er på heia i Yorkshire og dropper innom Englands mest ugjestmilde pub. Heller enn å ta sjansen med den kopparrede lokalbefolkningen bestemmer de seg for å gå videre ut i ødemarka. Men så hører de ulvehyl. Seinere våkner den ene opp på sykehus og får beskjed av en sykesøster i Jenny Agutters skikkelse om at kameraten er død, og han er heldig som lever. Men kameraten dukker opp i mer og mer skremmende syner, og når fullmånen kommer begynner han å vri seg i smerte…
