Lørdag er det Halloween og i fjor anbefalte vi 9 skumle filmer å komme i stemning med – her kommer 9 til!
Den lille byen Barrow i Alaska står rett foran den årlige mørketida på 30 dager da en trøbbelmaker ankommer byen. Han saboterer kommunikasjonslinjer og utfartsveier, og gir sheriff Eben Oleson (Josh Hartnett) en svare ekstrajobb. Det sheriffen ikke vet er at en gjeng vampyrer (som, som kjent, ikke tåler dagslys) nå står klare til å ta over en fullstendig hjelpeløs by… Dette er en fryktelig dyster og veldig spennende skrekkthriller, hvor de gyselige vampyrene er omtrent så langt unna Edward Cullen som du kommer og menneskene må gå langt over egne grenser for å overleve.
Det virkelig store, internasjonale gjennombruddet til japansk skrekkfilm er fremdeles en nådeløs reise inn i et helt moderne mareritt. En mystisk videokassett med flimrende, skrekkelige bilder dukker opp, og etter at man har sett den mottar man en oppringing hvor personen i andre enden kun sier, «syv dager». Så er det bare å vente og se hva som skjer. Denne moderne klassikeren fra 1998 er en stemningsfull psykologisk skrekkfilm som kan gjøre deg skvetten rundt din egen TV.
Når Joss Whedon (kjent for Buffy the Vampire Slayer, Firefly og så videre) lager skrekkfilm, sier det nesten seg selv at det ikke blir som «alle andre» skrekkfilmer. Vi møter velbrukte amerikanske skrekk-klisjeer (de stereotypiske tenåringene som drar på tur på hytta), men vi er ikke de eneste betrakterne – en gjeng kontoransatte følger tenåringenes bevegelser på storskjerm, og sørger for at helga blir noe helt annet enn det de hadde tenkt seg. Cabin in the woods fungerer kanskje like mye som en slags komedie som den gjør som skrekkfilm. Akkurat hvor godt konseptet fungerer på papiret kan man mene hva man vil om (metodene til denne skumle organisasjonen er jo temmelig omstendelige, for å si det mildt) men det er virkelig morsomt å se på skjermen allikevel. Et annet skrekkfilmtips for de som foretrekker å le innimellom grøssene er Tucker and Dale vs Evil.
Noe helt annet er denne psykologiske spøkelsesfilmen fra 1961. Den er basert på Henry James’ klassiker The Turn of the Screw og har en Deborah Kerr som opererer helt på kanten i hovedrollen. Hun spiller en forknyttet barnepike som kommer for å passe på to barn som er tilsynelatende alt for voksne, alt for selvgående, alt for utspekulerte. Er de bare litt veslevoksne, eller er de besatt? Barnepiken gjør seg opp sin mening, og det er opp til seeren å gjøre seg opp sin egen.
En foreldreløs kvinne kjøper sitt tidligere barnehjem med et ønske om å gjøre det til et hjem for handikappede barn, samt seg selv, mannen og deres lille sønn. Nevnte sønn leker med usynlige venner som skremmer kvinnen mer og mer – ikke minst fordi sønnens tegning av en gutt med en sekk over hodet trigger egne minner som har vært glemt i tretti år. The Orphanage er en meget stemningsfull film som trekker spenningen så langt som den nesten kan gå. En film å bli redd av som samtidig er genuint hjerteskjærende.
Et lavbudsjetts mesterverk som drar deg inn med et latterlig høyt konsept (Elvis versus mumien!) men som holder deg fanget med glitrende rolletolkninger (inkludert kult-kongen Bruce Campbells kanskje definitive rolle som en Elvis på 70 pluss og den smått legendariske Ossie Davis) og en overraskende følsom behandling av temaet eldreomsorg. I filmen møter vi Elvis Presley, som er sengeliggende og ubesøkt på et grellt sykehjem. Han har en svulst på utstyret og ingen tror noe på at han er Elvis en gang – de tror bare han er en Elvisimitator som fikk seg et litt for hardt dunk i hodet under en særdeles livlig forestilling. Det er en person som tror på ham, men han er til gjengjeld hakke gal – en svart mann som tror han er John F. Kennedy. Så oppdager de to vennene at en mumie tar for seg av de døende beboerne på hjemmet – og de er de eneste som kan stoppe den.
En gotisk favoritt fra 1940 basert på Daphne du Mauriers bok. En meget ung og uerfaren pike innleder et forhold med en rik enkemann, og blir plutselig husfrue på godset Manderley. Men de ansatte – og mannen selv – er nesten mest opptatt av den avdøde husfruen, Rebecca. Går hun igjen? Filmen er full av camp humor (Laurence Oliviers rolletolkning som den kalde, hjemsøkte Maxim er spesielt kostelig – «jeg ber deg om å gifte deg med meg, din dust»), ekte Hitchcock-spenning og atmosfæriske engelske landskap.
Hva med en skrekk-musikal? Tim Burton-veteranene Johnny Depp og Helena Bonham-Carter spiller mot hverandre som den tilbakevendte barbereren Sweeney Todd og paibakeren Mrs Lovett. Han har kommet tilbake til London for å ta hevn over dommeren som ødela familien hans, og hun er glad for endelig å ha noen å slå seg sammen med – og tjene litt penger i prosessen. Det er nemlig dyrt med kjøtt til paiene i det viktorianske England, men med en lynskarp barberkniv i andre etasje forandrer snart tingene seg.
Denne filmen havner stadig vekk i toppsjiktet på lister over de beste britiske filmene noen sinne, og er vel først og fremst en skrekkfilm for litt voksne filmfans. Et ektepar mister sin lille datter i en ulykke. En tid etter reiser det til Venezia, hvor mannen (spilt av Donald Sutherland) får i oppdrag å restaurere en kirke. En dag de er ute og spiser tar to eldre søstre kontakt – den blinde søsteren er synsk, og må bringe videre en beskjed fra datteren. Selv om filmen arbeider seg opp til et skremmende klimaks handler den først og fremst om sorg, og hva det å miste et barn gjør med et forhold.
Anbefalt av Elin
