Meningen med Atlas av Torun Lian
Jeg strekker meg etter deg når jeg ser en løve
komme mot deg. Jeg roper, pass deg! På samme
måte strekker jeg meg etter deg når jeg skriver.
Jeg roper så du skal redde livet. Jeg roper navnet
ditt så høyt jeg kan så du ikke skal dø.
Atlas skriver notater på telefonen.
Tenk deg at du er 16 år. Det er nå du er ung, det er nå livet skal leves, og oppleves.
Tenk deg også at du er syk.
Så syk at det er ikke sikkert at du blir 17..
Det er Atlas. Han er 16 år!
Han er alvorlig syk, og vet at han skal dø.
Han vil ikke bare leve av behandlinger og sykehusopphold.
Han reiser til København. Tar med seg noen brett med smertestillende og drar.
Pengene mamma og pappa skulle overføre, kommer ikke.
Han drar allikevel.
I København treffer han Molly. Hun bor litt her og litt der. Bydelen Kristiania.
Molly, har heller ikke penger, men skaffer de på helt andre måter enn å få de overført av foreldrene.
Molly og Atlas tilbringer dagene rundt i Kristiania, og han skjønner at det er faktisk ikke alle som vokser opp med trygge voksne rundt seg.
De kommer nærmere. Både Kristiania og hverandre, men Molly vet ikke hvorfor Atlas har kommet.
Det kommer hun til å finne ut.
Jeg gråt da jeg leste denne. Ikke hele tiden altså, den er sterk, sår, vond, varm og nydelig.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
Den kan også lånes fra appen vår, Bookbites
