Thundercat – Drunk
Kanskje ikke et kjent navn for de fleste, men «Thundercat» eller Stephen Bruner som han egentlig heter, er nok en artist du har hørt før, uten å vite det. Han er en bassist i øverste verdensklasse og har jobbet på innspillinger med artister som Erykah Badu, Childish Gambino, Suicidal Tendencies og Kendrick Lamar. Til tross for at han har spilt på utallige studioinnspillinger for andre, er ikke Thundercat en typisk strigla studiomusiker. Søker du han opp vil du se at han har flust med stil og at han har en forkjærlighet til ekstravagante klær og kostymer, ikke ulikt funklegenden George Clinton.
Bruner nevner superbassisten Stanley Clarke og synth-pioneren George Duke som store inspirasjonskilder, det er lett å høre.
«Drunk» er Thundercats tredje studioalbum og mest sannsynlig hans definitive gjennombruddsplate. Når man ser over låtenes lengde på denne plata skulle man tro det var en punkskive, her klokker de fleste låtene inn på godt under tre minutter. Det er mange intro’s og overganger på plata, et kjent grep i hip-hop’en. På grunn av dette og den relativt lineære produksjonen, blir man til tider litt desorientert i forhold til hvor mange låter man har hørt og hvor man befinner seg på albumet. Låtene flyter litt over i hverandre, men dette synes jeg bare er med på å gjøre plata mer interessant. Konseptalbum er et stikkord.
Produksjonen er nydelig gjennom hele albumet, her får du lo-fi trommeloops, nintendo-synther, lydeffekter, men stjernen på plata er basspillet til Thundercat. Han setter lista høyt og man tar seg selv i å glemme at det faktisk er bass man hører på under noen av de raskeste løpene på seksstrengs-bassen til Stephen.
Thundercat har fått flere av sine gamle venner med på «Drunk». Kendrick Lamar bidrar med noen bars på «Walk on by», som gir et velkomment skille i vokalstil, fra Thundercats smoothe falsett til umiskjennelig «Kendrick Lamar swag». Thundercat spilte bass på Lamars eminente «To pimp a butterfly» fra 2015, så her er det vennetjenester fram og tilbake. 80-talls-helten Kenny Loggins er også med. Han låner bort silkestemmen sin på «Show you the way», en veldig glatt og fin r’n’b-ballade.
For utenom de mest frenetiske turbo-jazz partiene, er «Drunk» en veldig behagelig og avslappende plate å lytte til. Det er mye deilig r’n’b og soul her, og paralleller kan trekkes til Childish Gambino sitt album «Awaken my love», særlig i forhold til produksjonen. «Awaken my love» er forresten en helt fantastisk plate som jeg anbefaler på det varmeste, en av mine soleklare favoritter fra året som gikk.
Det er plenty av humor i Thundercats tekster, som når synger om å dra til Japan for å bruke alle pengene sine på anime og hevder at «Goku fucking ruined me» på låta «Tokyo», en referanse til tegneseriefiguren «Son Goku», for de som leser slikt. Men det finnes også en sår og kanskje småbitter side av Thundercat som vi blir kjent med på «Friendzone», en av de beste låtene på plata. Det er mye følelser, fyll og rør på «Drunk», men det blir det artige tekster av. Å kalle det stor poesi er å trekke det for langt, men Stephen Bruner skriver melodisk funksjonelle, morsomme og interessante tekster, det er ikke en selvfølge, særlig ikke for superinstrumentalister.
Det er noe med soundet Thundercat og Childish Gambino er en del av, det er sexy, funky, litt retro, litt fremtid, polert, men rått. Det er å anbefale.
Trykk her for å låne Thundercat «Drunk»
