Megaheks av Simon Hanselmann
Se for deg en verden av deprimerte, arbeidsløse, rusavhengige, perverse hekser, varulver og dyr med menneskelige egenskaper. Det er skittent, det er mørkt, det er Simon Hanselmanns Megaheks.
Heksa Megg og hennes kjæreste Mogg, en snakkende katt, bor sammen med kompisen Owl. Dagene går med til å ruse seg, deppe og snakke om ting ingen av dem husker senere. De ubrukelige vennene deres stikker også innom, og når de er i stand til å stå på bena legger de ut på åndssvake eventyr sammen. Som regel dreier disse eventyrene seg rundt å fylle på lageret av rusmidler eller ordne opp i kaoset en av dem har stelt i stand. Det er ikke mye lys i enden av tunnelen her, bare mer mørke.
Når det er sagt er Megaheks ikke bare trist. Det er humor i Hanselmanns univers, og mye av denne humoren ligger i den skrekkblandede fryden man føler over de syke tingene han lar karakterene sine gjøre. I Megaheks er det meste lov, alt fra sex mellom mennesker (eller rettere sagt hekser) og dyr til å bure barna sine inne hvis de er litt plagsomme.
Megaheks er oversatt fra engelsk og utgitt av No Comprendo Press. Denne oversettelsen inneholder materiale fra perioden 2009 til 2014, men Simon Hanselmann holder fortsatt på med serien. Han deler mye av materialet på sin Instagram-konto.
Det siste året har han blant annet lagt ut en sammenhengende serie om hvordan Megg, Mogg og resten av gjengen har klart seg gjennom koronautbruddet. Undertegnede fulgte spent med på denne serien i starten, men etter hvert ble det rett og slett for deprimerende. For min del er Megaheks en serie som nytes best i mindre doser.
Bestill boka fra Bærum bibliotek