Hvordan elske en far – og overleve av Vetle Lid Larssen

Det er imponerende hvordan Vetle Lid Larssen klarer å skrive en usentimental roman om sin far Lars Andreas Larssen. En far som han på den ene siden elsket over alt på jord og på den annen side nærmest hatet. Lars Andreas Larssen var en mann som tok mye plass, en karismatisk og høyrøstet skuespiller. Alle visste hvem han var, og sønnen Vetle opplevde at han nesten alltid kom i skyggen. Det foregikk en slags stilltiende konkurranse dem imellom. Vetle beskriver en barndom som var preget av venstreradikale holdninger. Han frigjorde seg tidlig og gjorde opprør mot foreldrenes radikale liv og tankesett. Foreldrene skilte seg da Vetle var 17 år. Vetle bodde sammen med far, til han ble overlatt til seg selv i en alder av 19. Da hadde faren funnet seg en ny partner og mente at nå fikk sønnen klare seg selv. Det ble noen tøffe år for Vetle, før han klarte å ta seg selv i nakken å «bli noe».

Boken er til tider hysterisk morsom og til tider full av sårhet. Vetle skriver om savnet etter den gode samtalen, om det turbulente far/sønn forholdet og om dominans og løsrivelse. Han skriver om sin far:«Det var ikke den store samtalen han elsket. Det var de mange små». Da faren får Alzheimer diagnosen ønsker Vetle å få tatt den samtalen. Ganske fort finner han ut at det allerede er for sent. Faren er i ferd med å forsvinne inn i sitt eget univers.

Det er en bok om savn etter en vanlig trygg far, en bok om å elske den faren man har, og en bok om å forsone seg med hvor fort rollene kan bli snudd i livet. Språket er fargerikt og fullt av temperament. Den inneholder absolutt alt en god bok skal ha. Et høydepunkt i forfatterskapet. Det er bare å glede seg!

Bestill boken fra Bærum bibliotek

Finnes også som lydbok og e-bok

Translate »