Ivy & Abe av Elizabeth Enfield
Ivy og Abe var barndomsvenner, men mistet kontakten da familien til Abe flyttet til Skottland. De møtes igjen helt tilfeldig når de er i 70-årene, og det føles som om de egentlig alltid har kjent hverandre allikevel. Begge har mistet ektefellene sine, og de får dermed en ny sjanse til å være sammen og til å oppleve kjærlighet da de trodde den delen av livet var over. De gifter seg, men etter kort tid blir Abe syk og dør. Ivy reflekterer over hvordan livet kunne vært hvis de hadde møttes igjen på et tidligere tidspunkt, og dette legger grunnlaget for strukturen i boken. Vi følger Ivy og Abe og familiene deres bakover i tid. Hvordan hadde det blitt hvis de møttes i 50-årene? I 40-årene? I tenårene? Og hvordan hadde det blitt hvis de aldri hadde møttes før de var 70? Hvordan endrer tilfeldigheter livene våre, hvis man i det hele tatt kan kalle det tilfeldigheter? Og eksisterer egentlig «Den rette», eller handler det egentlig om «Den rette her og nå»?
Ikke la deg lure av det noe søtladne omslaget. Dette er en tankevekkende roman som er strukturert på en uvant, men interessant måte. Karakterene har de samme navnene i alle de forskjellige scenarioene (noe som gjør det enklere å henge med), og forfatteren lar sykdommen til Ivys mor og en lastebil full av høyballer være trådene som knytter delene sammen. De fleste kan vel kjenne seg igjen i tanken på at man ville skrudd tiden tilbake, eller at ting kunne vært annerledes hvis man bare hadde gjort ditt og datt. Dette er en (eller mange) versjoner av hvordan livet kunne vært hvis man hadde møttes i en annen tid, eller møtte en annen til riktig tid.
Språket er lett og flyter fint, og dialogene føles naturlige. Det nevnes at boken er utgitt på samme forlag som «Et helt halvt år» av Jojo Moyes i England, og selv om historiene ikke er spesielt like er jeg ganske sikker på at lesere av Moyes vil ha stor glede av denne boken også.
Bestill boka hos Bærum bibliotek
