Susanne Sundfør har akkurat utgitt sitt femte album «Music For Peolpe In Trouble».
Og la meg bare fastlå med en gang:
Dette er et mesterverk av en nydelig plate for alle som liker musikk som evner å berøre lytteren. Det er ikke pop. Det er ikke rock. Det er ikke country. Det er ikke elektronika. Bare tvers igjennom nydelig musikk fra første til siste rille.
Sundfør har høstet lovord og ovasjoner for alle sine foregående plater som alle inneholder gode låter, er varierte i utrykksform og som har imponert hver på sitt vis. Ikke minst den minst det forrige albumet «Ten Love Songs» der hun tok steget ut i ren elektronikapop med stor suksess.
Overraskende er det derfor at hun nå snur tvert om og utgir et neddempet, akustisk album i rak motsetning til forgjengeren. Platen har et melankolsk uttrykk på linje med Nick Drakes plater.
Her er låtene akkompagnert av piano, gitar, slidegitar, fløyte og bare tidvis krydret med effektfulle synthesizere på strategisk velplasserte steder.
Låtmaterialet er tvers igjennom ubegripelig bra. Aller best er «Undercover» , den utrolig flotte singelen som ble sluppet på forsommeren. Videre vil jeg trekke frem «The Sound Of War» som bryter litt med det øvrige soundet og skaper variasjon og spenning på albumet som forøvrig henger usedvanlig godt sammen som et helhetlig album. Låten innledes med lyder av fugler og rennende vann før Susanne Sundfør manøvrerer oss gjennom en vakker melodi inntil et spennende, brutalt elektronisk lydteppe avslutter låten på dramatisk vis. Imponerende!
Sundførs stemme eier låtene og fremstår uanstrengt, naturlig vakker og som på slutten av låter som «Undercover» og «Mountaineers» bukter og åler seg elastisk som en syltetøystrikk for å utfylle alt hva låtene er verdt. Helt utrolig!
Låtmaterialet er meget sterkt. Det er helt på høyde med Kate Bush på sitt aller beste, selv om dette ikke er en copycat. Sundfør har et helt personlig sound som er unikt.
Av og til brytes låtene opp av effektfulle «lyder» som fanger lytterens oppmerksomhet og bidrar til spenning og variasjon og binder det hele sammen til et 44 minutter og 42 sekunders helhetlig indre reise av et kunstverk.
På slutten får vi nevnte «Mountaineers» som innledes av John Grants barytonstemme, som om han «messer» ned til oss fra toppen av fjellet. Sundfør overtar etter hvert og avslutter dette mesterverket med et mektig crescendo som setter to streker under svaret.
Jeg var tilbøyelig til å gi Sundfør treningkast seks for forrige platen «Ten Love Songs». For «Music For People In Trouble» overgår hun denne, så jeg gir terningkast syv!
Trykk her for å låne Susanne Sundfør – Music for People in Trouble
