Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris
I 1942 blir jødiske Lale Sokolov transportert til Auschwitz fra Slovakia. Han er i midten av tyve-årene, veltrent og sterk, og blir derfor satt til å bygge brakker. Etterhvert blir han løpegutt for kapoen i brakken har bor i, og ved et «lykketreff» møter han mannen som tatoverer fangenumre på nyankomne. Tatovøren trenger en assistent, og han begynner å lære opp Lale. En dag står Gita foran ham for å tatoveres, og Lale blir forelsket i henne ved første blikk.
Med tatovørjobben følger det med privilegier som eget rom og bedre mat, men også muligheten til å bevege seg friere rundt i leiren. Lale allierer seg med kvinnene som jobber i Canada-brakkene, der eiendelene til fangene sorteres. Kvinnene smugler ut små ting som smykker og klokker, og Lale bytter dette i mat som han fordeler mellom fangene. Selv om dette er en kjærlighetshistorie handler romanen også om det å sette seg selv i fare for å hjelpe andre. Lale ønsker å hjelpe så mange som mulig, men det skjer med eget liv som innsats. Samtidig gir Gita ham en grunn til å overleve så de kan få et liv sammen etter at marerittet er over. Romanen er full av dagligdagse situasjoner i leiren, både i forhold til hvordan fangene ble behandlet, og også hva som skjer med psyken når man er i fare for å bli drept for den minste ting.
Det som skiller denne boken fra andre Holocaust-romaner er at den er basert på en sann historie. Heather Morris ble kontaktet av Lale Sokolov etter at Gita døde, og gjennom utfyllende samtaler fikk hun skrevet ned historien hans. Ideen begynte som filmmanus, men etterhvert som hun fikk dypere innblikk i historien hans innså hun at det måtte bli bok av den. Jeg ble fascinert av historien til Lale og Gita, og syntes den var vanskelig å legge fra meg. For de som likte «Hele livet på en dag» av Alyson Richman vil denne være midt i blinken.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
