Jeg-personen i «Sluk», Chris Funder, har påfallende likheter med Lars Saabye Christensen. Chris Funder er forfatter, og allerede som ung gutt skriver han dikt. Første del av boka har lagt handlingen til Nesodden i 1969, hvor Chris og moren ferierer, mens arkitektfaren havner på sykehus i byen med brukket ben. Chris prøver forgjeves å skrive et dikt om månen, samtidig som han dyrker sommerforelskelsen Heidi. Boka beskriver ferielivet til Chris Funder og vennene hans på Nesodden – ungdomslivet og hemmelighetene.
Andre del av boka foregår i den gudsforlatte amerikanske byen Karmack. Mammadalten Frank får jobb som mellommann, og bringer dødsbudskap til de etterlatte. Ulykkene er mange i den lille byen, og den unnvikende Frank motarbeider stadig seg selv og andre. Til tider kan denne delen av boka minne litt om en krim.
Epilogen gir svar på en del spørsmål, og knytter på finurlig vis sammen de to delene av boka.
Lesesirkelen hadde store forventninger til denne boka, etter at den har fått gode anmeldelser. Blant annet trodde lesesirkelen, etter anmeldelsene å dømme, at den skulle beskrive morsrollen på 60-tallet bedre, men ble skuffet over morens plass i boka. Den første delen av boka, om den unge Chris Funder, falt i smak hos de fleste, men mange hadde problemer med den andre delen. Lars Saabye Christensen skriver godt, men noen syntes del to av boka ble for grotesk.
