Skandaløst godt om en skandale

I, Tonya (2017), regi: Craig Gillespie

De av oss som er født før årtusenskiftet husker sikkert navnene Tonya Harding og Nancy Kerrigan, men hvor mye vet vi egentlig om hva som skjedde? Nå skal det ikke påstås at denne filmen gir de definitive svarene, men den gir i alle fall et bakteppe, noen troverdige påstander og en innsikt i en idrettskultur vi kanskje ikke visste alt om.

Vi følger Tonya fra barndommen som selverklært “Redneck”, mye av tiden alene med den voldelige moren sin. Videre følger vi det turbulente ekteskapet med Jeff Gillooly, og fram til hendelsen i forkant av OL i 1994. Gillooly bestilte da et angrep på Nancy Kerrigan, i et forsøk på å utelukke henne fra konkurransen. Kerrigan var Hardings hovedkonkurrent i det amerikanske kunstløpmiljøet.

Filmen er bygget opp rundt dramatiseringen av en serie virkelige intervjuer som ble gjort med noen av de sentrale figurene, inkludert Hardings mor. Skuespiller Allison Janney vant Oscar for denne sterke tolkningen. Tonya gjennomlever vold det er vondt å se på, noe som forsterkes av at de som utøver volden bagatelliserer det. Likevel gir filmens struktur, med blanding av dramatiserte intervjuer i nåtid og hendelser i fortid, både dramatikk og komikk. Tonyas styrke lyser igjennom i hver scene, og vi føler urettferdigheten sammen med henne da hun tilslutt blir utestengt fra skøytesport av domstolene.

Filmen kommenterer både media, klasse og kjønn i USA på en interessant måte, den er samtidig svært underholdende og gripende, med gode skuespillerprestasjoner.