22. juli er Norges største nasjonale traume i moderne tid, og det er naturlig at det har kommet og vil fortsette å komme bokutgivelser om temaet. I 2011 og 2012 kom hasteutgivelsene, i 2013 kom de mer reflekterte og grundige dokumentarbøkene, og i 2014 ser vi at skjønnlitterære forfattere har begynt å behandle temaet. Brit Bildøen har fått mye oppmerksomhet for denne vakre boken om et aldrende par, Sofie og Otto. De er øvre middelklasse Oslo-intelligentsia – hun er leder på et kunstgalleri, han for FROM (Foreningen for ROMfolket) – og etablerte folk med tidligere forhold bak seg. Ottos sønn bor i Australia, Sofies datter er død. Romanen er satt noen få år frem i tid og det er et litt ukjent men ikke usannsynlig Oslo vi leser om, hvor ekstremværet er alvorligere, flått er den nye folkefrykten og romfolket mer tallrike. Og så er det da denne sorgen over å ha mistet et barn, ulmende under overflaten.
Tittelens sju dager refererer til en sommeruke hvor ingenting veldig drastisk skjer, men vi blir kjent med to mennesker som lever med en stor sorg som har fått noen år på å avta i styrke. Nesten mer akutt kjennes sinnet mot gjerningsmannen, som tidvis dukker opp som et skrømt i den hjemmelagde uniformen sin.
Det er mange norske romaner som omhandler triste og nære ting og som gjør det med stor språklig skjønnhet, uten at det nødvendigvis blir noen store leseropplevelser av det. Men det at denne sorgen til Sofie og Otto fungerer som et mikroskopisk utsnitt av en landesorg som fremdeles er alle friskt i minne gjør Sju dagar i august til en sterk og aktuell bok, og kanskje en litt viktig en også. Boka går selv inn på at ikke alle fant fred i rosetog og å møte hat med kjærlighet, mange ble først og fremst sinte og fortvilte, og det har det ikke vært så mye offentlig utløp for. Denne gode boken og romanene som utvilsomt vil følge den kan være til hjelp.
BESTILL BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
