Sjangeroverskridende fantasifortelling for voksne

Piranesi av Susanna Clarke (2022)

Går det an å anbefale en bok uten å si noe særlig om hva den handler om? Det håper jeg, for hvis jeg røper for mye vil ikke denne boka være like morsom å lese.

Vi er et slags hus (en labyrint?). Det har tre nivåer, det nederste er under vann, det øverste er værhardt. På midten lever bokas forteller og en som han omtaler som «den Andre». I tillegg er det 13 skjeletter som fortelleren tar seg av. Han lever et enkelt liv der han dokumenterer huset og livet sitt i det i dagbokform.
Romanen er i dagbokform, dermed ser vi alt fra fortellers perspektiv. Han dokumenterer tidevann, dyreliv, hva han finner å spise, hva som er i de ulike rommene, og hva som skjer når han møter «den Andre».

Vi møtes to ganger i uken (på tirsdager og fredager) for å diskutere arbeidet. Den Andre organiserer sin tid nøye og tillater aldri at møtene våre varer mer enn én time. Hvis han ønsker mitt nærvær på andre tidspunkter, roper han «Piranesi!» til jeg kommer. Piranesi. Det er det han kaller meg. Og det er rart, for så vidt jeg kan huske, er det ikke det jeg heter.

Man aner en viss uhygge når man leser mellom linjene til dagboka, forsterket av at fortelleren selv har et tilfreds og ureflektert forhold til sin egen situasjon. Hva skjer og hvem er den Andre?

Boka har godt driv. De første 1-2 sidene kan være litt mer krevende, fordi man skal skjønne hvor man er – men deretter er det bare å lene seg tilbake og la seg bli dratt videre. Det er ikke skummelt, men spennende. Det er også tankevekkende, rørende og litt trist.

Piranesi er den andre romanen til den britiske forfatteren Susanna Clarke, og vant Women’s Prize for fiction i 2021. Debuten fra 2004, Jonathan Strange & herr Norrell var en 900-siders kontrafaktisk bestselger-roman. 16 år senere kom Piranesi, med sine mer beskjedne 280 sider. Som debuten er Piranesi vanskelig å plassere i en sjanger. Her i biblioteket står den sammen med fantasy-romaner, men den kunne like gjerne stått sammen med generelle romaner. Den som jakter etter en fantasy-fortelling med magiske vesener, middelaldersk kultur og heroiske karakterer vil i hvert fall bli skuffet over Piranesi. Samtidig har vi her en fortelling med en viss magi, mye uforklarlig og muligens en alternativ verden. Kanskje er magisk realisme den beste merkelappen?

Har du lyst til å lese noe annerledes så kan denne boka varmt anbefales. Den sitter i kroppen etter endt lesing, og jeg fikk lyst på mer.