I september er det, utrolig nok, 40 år siden Simple Minds ga ut sitt beste, et av 80-tallets aller beste, og i mine ører faktisk tidenes aller beste plate: New Gold Dream fra 1982.
Bandet startet opp i Glasgow i 1977 og gjennomgikk en formidabel kunstnerisk reise fra deres første album Life In A Day, som overtydelig var inspirert av store kanoner som Roxy Music, David Bowie og Magazine. Via platene Real To Real Cacophony, Empires And Dance og Sons & Fascination videreutviklet de sitt sound i tråd med datidens moderne og populære nyromantiske synthpop og new wave.
Men der disse platene i enkeltes ører oppleves som kalde og maskinelle, så falt brikkene så til de grader på plass da med god hjelp av produsent Peter Walsh ga liv til albumet New Gold Dream som bød på et unikt, varmt lydbilde hvor synthene utstråler varme i harmoni med gnistrende gitarspill og vokalist Jim Kerr hviskesynger uanstrengt, bruker stemmen som et instrument og legger seg silkemykt og lekent inn i lydbildet. Kombinert med utelukkende melodiøse og vakre låter blir resultatet pur magi festet til rillene for evigheten.
Skal noen låter nevnes av de totalt 9 låtene som utgjør platen vil jeg absolutt fremheve Someone Somewhere In Summertime som er den ultimate sommerlåten, det hypnotisk messende tittelsporet, og ikke minst drømmepoplåten Hunter And The Hunted. Låtene er som abstrakte malerier som tar oss med inn i et eget univers. Herbie Hancock var tilfeldigvis i samme studio under innspillingen av Hunter And The Hunted og ble forespurt om han kunne bidra med en keyboardsolo på den låten. Resultatet ble utenomjordisk vakkert.
Simple Minds utviklet seg videre etter denne kunstneriske formtoppen, men har til dags dato ikke klart å fange opp magien som ble skapt på dette albumet. Kommersielt tok de helt av noe senere med Don’t You Forget About Me og så videre, men endte nærmest opp som en parodi på seg selv.
På scenen i 1982 sang og danset Jim Kerr forførende med sminke og ballettsko mens han noen år senere anla et mer stadiumrockete stemmeleie, veivet med armene i jeans og cowboystøvler i ren Springsteen-stil, noe vi kanskje ikke akkurat trengte.
Ny plate fra Simple Minds er klar straks etter dette lille jubileet, men det er bare å ta høyde for å bli ørlite skuffet nok en gang, vel vitende om at vi når som helst kan dra fram denne evigvarende gode, gamle perlen New Gold Dream fra platehylla.
Staale Venstad
