I september reiser vi ut i naturen! Bøkene vi har på lesetipslisten viser fram ulike måter å være i naturen på. Her finner du både romaner, essay og sakprosa; klassikere, klimakrise og dramatiske ekspedisjoner.
Mennesker har ulike måter å oppleve natur på, både fysisk og via litteraturen; noen elsker fjellturer, mens andre trekker mot ulike former for friluftsliv ved havet. Noen liker det dramatiske, mens andre igjen helst vil ha stillheten i en nærskog. Uansett hva du foretrekker, finnes det bøker som kan trekke deg inn i de gode naturopplevelsene. En god naturskildring kan gi leseren opplevelsen av å være nettopp der, å sanse naturen som beskrives; det være seg dyreliv, susingen i trærne, vegetasjonen, landskapet, utsikten fra et fjell etc. For noen kan det også være den eneste måten de kan oppleve natur og friluftsliv på, særlig fra andre deler av verden.
Walden av Henry David Thoreau og Jack Londons bøker er klassiske naturfortellinger, som flere ganger har kommet i nye utgaver. Av dramatiske fortellinger om virkelige hendelser fra moderne tid kan nevnes bøkene til Jon Krakauer; han har skrevet Inn i villmarken, om Christopher McCandless som brøt tvert med det moderne samfunnet og reiste ut i villmarken, og I tynn luft: tragedien på Everest. Et fokus som har fått stadig mer plass i litteraturen de senere år, er naturødeleggelse og klimaendringer, og hva vi mennesker kan gjøre for å ta bedre vare på naturen. Rachel Carsons Den tause våren fra 1963 er i så måte en klassiker, som i 2023 kom i ny utgave. Av nyere utgivelser innenfor denne sjangeren, finner vi blant andre Den sjette utryddelsen av Elizabeth Kolbert og Forlatte steder av Cal Flyn. Sistnevnte er en fascinerende kombinasjon av naturbeskrivelser og historiefortelling, der hun gjennom flere konkrete eksempler ser på hvordan naturen gjenoppretter seg selv, når vi mennesker bare lar den få være i fred. Biologiprofessorene Anne Sverdrup-Thygeson og Dave Goulson har skrevet flere bøker om insektenes kamp for tilværelsen, der sistnevnte har et særlig fokus på humlenes tilværelse. En annen biologiprofessor som i flere av sine utgivelser har hatt et sterkt fokus på klimaendringer er Dag O. Hessen, der Verden på vippepunktet fra 2020 er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i dette fra et både historisk og moderne perspektiv.
Av norske forfattere, har Sigri Sandberg skrevet en rekke bøker om natur og friluftsliv, ofte personlige beretninger tredd inn i et større perspektiv. Hennes nyeste bok, Det året eg vakna: kva skjer med naturen og oss? tar for seg naturtap og klimaangst. Tidligere har hun skrevet om å ro inn Sognefjorden i en gammel trebåt, og hun har reist alene til en hytte på Finse for å utforske hva mørket gjør med oss, i boken Mørke: stjerner, redsel og fem netter på Finse. Her trekker hun også inn historien til Christiane Ritter, som i 1934 overvintret alene i en fangsthytte på Svalbard. Og nettopp Svalbard er åsted for flere bøker; blant annet de to romanene Longyearbyen av Heidi Sævareid og Svalbardnotatene av Benedicte Meyer Kroneberg. I begge disse bøkene møter vi på hovedpersoner med utfordringer og dramatikk i hverdagslivet, samtidig som natur- og værskildringene av Svalbard blir nærmest egne karakterer. Line Nagell Ylvisåker er en journalist som har skrevet Verda mi smeltar, der hun tar for seg klimaendringer på Svalbard, og hva det gjør med livene og tryggheten til befolkningen. Et helt annet perspektiv fra Svalbard får man i reiseskildringen En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1839, skrevet av den franske sosietetskvinnen Leonie d’Aunet. Av andre skildringer knyttet til elementer i naturen, kan nevnes Torbjørn Ekelunds bok Stiens historie, som er nettopp det tittelen beskriver. Ekelund er også en av redaktørene i nettmagasinet Harvest, som skriver mye om natur og friluftsliv. Peter Wohlleben har skrevet bøker om trærnes og dyrenes indre liv. I en tid der det skrives om ødeleggelse av naturen, må Mikkel Soya Bølstad og Marius Nergård Pettersen nevnes som en motvekt; de har skrevet flere bøker om natur og friluftsliv med fokus på hvor mye glede man kan få av nære naturopplevelser. Litteraturkritiker Bernhard Ellefsen tar også for seg nordiske forfattere som skriver om natur, i boken Det som går tapt: naturen som forsvinner og litteraturen som forteller om den.
Tilbake i den skjønnlitterære sfæren, er italienske Paolo Cognetti et navn å legge merke til. I hans bøker opptrer naturen nærmest som en egen karakter. Sentralt i bøkene er fjellmassivet Monte Rosa i Alpene, og området rundt. Hans nyeste bok, Nede i dalen, handler om to brødre som vokser opp i en dal under disse italienske høyfjellene. De er svært ulike, noe som blant annet illustreres ved at faren har plantet to trær, ett for hver sønn, som vokser ganske i utakt. Tidligere har Cognetti gitt ut flere bøker der fjellandskap spiller en viktig rolle. I Ulvens lykke lot han karakterene klatre i fjellmassivene rundt Mont Blanc, i De åtte fjellene (denne boken har også blitt filmatisert) utvikler to gutter et nært vennskap når de tilbringer somrene sammen i området ved Monte Rosa. Cognetti har sågar fått merkelappen «den nye Hemingway» og skriver fortettede, korte historier med et svært billedlig innhold. Andre nyere romanforfattere som sender karakterene sine ut i naturen, er blant annet Lars Elling i Fyrstene av Finntjern (to unge brødre overnatter i Nordmarka på begynnelsen av 1900-tallet), Andrea Nicolaisen Brun i Verden er tegnet med skjelvende hånd (en psykolog opplever mystiske hendelser alene på en hytte i den norske fjellheimen) og Guri Sørumgård Botheim i Høgfjellsmeldinga (en ansatt ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn jobber for å bevare nasjonalparkens grenser).
Dette er som nevnt kun et lite utvalg av all litteraturen som har natur og friluftsliv som utgangspunkt, på godt og vondt. Så uansett hvilket forhold du har til natur og friluftsliv; dette er et fint sted å starte for deg som ønsker litterære naturopplevelser. Og kanskje frister det å ta med seg en av disse bøkene til en fjelltopp eller en strand nær deg. God lesing og god litteraTUR!
(Tekst skrevet av Bent Inge Hvitstein)
