Design: Siri Pettersen

Design: Siri Pettersen

Design: Siri Pettersen

Design: Siri Pettersen

Thorrald stirret på bylten på bordet. Vanskapningen.
Den skrek ikke. Kanskje var den død allerede.
Det ville vært det enkleste.

 

 

 

 

 

Forestill deg at du mangler noe som alle andre har. Noe som umiddelbart stempler deg som annerledes, et utskudd.

Alle ætlinger, altså de som bor i landet Ym, har hale. Alle bortsett fra Hirka. Hun har alltid blitt fortalt at ulvene tok halen hennes da hun var spedbarn – hun har arr over korsryggen som beviser det. Men de andre ungene i landsbyen erter og kaller henne «Hirka halelaus» – til hun lukker kjefter på dem med en hard knyttneve. Å mangle hale er kanskje det tydeligste tegnet på at Hirka ikke er som alle andre, men hun har også en hemmelighet. Hirka er den eneste i Ymslanda som ikke kan favne, altså bruke evna, som finnes i alt levende. Nå nærmer ritet seg, det årlige ritualet der alle ætlinger som har fylt 15 år skal vise at de kan favne, og hvor sterke de er. Mens jentene i landsbyen bestiller nye klær og haleringer og snakker om hvordan det skal bli å komme til hovedstaden, gruer Hirka seg mer og mer.

Og så får hun vite sannheten. Thorrald, far, er ikke faren hennes. Han fant henne i snøen som spedbarn, like haleløs som hun er nå. Arrene på ryggen var det han som laget. Hirka er ikke fra denne verden, hun er odinsbarn, menskr, og i følge legendene bærer hun råta i seg. Råta, som smitter gjennom kyss og elskov, og gjør at hver den hun er nær vil råtne og dø. Odinsbarn er fryktet og hatet – hvis Hirka blir avslørt vil hun i beste fall bli kjeppjaget. Og hva med Rime, sønn av rådskvinnen Illume, Hirkas beste venn og kanskje noe mer? Vil han bli smittet av råta? Hirka bestemmer seg for å flykte.

«Råta» begynner kort tid etter at «Odinsbarn» slutter, og foregår for det meste i vår verden. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men her er det spennende framdrift hele veien; det er umulig å vite hvem man skal stole på. Hirka opplever at sannhetene hun har vokst opp med blir knust, en etter en. Og hvem forteller sannheten nå? Hvor hører hun hjemme?

Identitet, kjærlighet, løgn og sannhet står sentralt i bøkene om Ravneringene, der både «Odinsbarn» og «Råta» leder opp mot et klimaks i den tredje og siste boka. Det er bare å glede seg!

 

Anmeldt av Ingrid

Lån bøkene her.

Translate »