Rampejenta er en roman om besettende kjærlighet. Hovedpersonen Ricardo møter allerede som 15-åring i Peru sitt livs store kjærlighet. Tilfeldigheter fører til at han flere ganger igjennom livet, flere steder i verden, møter henne igjen. Hver gang har hun nye navn, og nye liv.
Ricardo lever mesteparten av sitt liv som oversetter i Paris. Å bo i Paris har alltid vært hans store drøm, og han er tilfreds med sitt A4-liv der. Men alle han kjenner, mener at han må ha høyere mål – de tror han innerst inne drømmer om å bli forfatter.
Boka tar oss med fra 50-tallet i Peru, gjennom geriljarevolusjoner, hippietida i London, oppdagelsen av AIDS, yakuzaen i Japan, til kunstnermiljøet i Madrid på 90-tallet. Det er en intens og erotisk kjærlighetsroman, men den gir samtidig innsikt i mye av verdenshistorien.
Lesesirkelen hadde stor sans for denne boka, og vi fant mye å diskutere. Ricardos besettende lidenskap for «rampejenta» – kan noe av dette være selvopplevd, eller er alt fantasi? Vi diskuterte også «rampejenta»s personlighet, og hennes trang til å alltid ønske et «bedre» liv. Ricardo og «rampejenta» fremstår som to motsetninger. Han elsket henne, og gjorde alt for henne – hva fikk han egentlig tilbake? Vi fikk kanskje ikke svar på alle spørsmål, men boka gjorde inntrykk på alle.
